We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Rett til fritt valg av behandlingssted

Retten til fritt valg av behandlingssted har betydning for pasientreiser, fordi det gir pasienter rett til å få dekket reise til behandlingssteder ut av regionen. Dette gjelder i spesialisthelsetjenesten, for undersøkelse og behandling på sykehus, distriktspsykiatrisk senter, institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk og rehabiliteringsinstitusjoner. Det kan også gjelde for reiser til avtalespesialister. Egenandelen på slike reiser er forhøyet, og inngår ikke frikortordningen. Selv om en pasient med frikort ikke betaler egenandel, skal pasienten likevel betale forhøyet egenandel ved reise ut av egen region. Ved reise til andre typer behandling i spesialisthelsetjenesten, vil pasienten som hovedregel bare ha rett på å få dekket reise innad i bostedsregionen sin.

I to unntakstilfeller regnes behandling i en annen region som nærmeste sted behandlingen kan gis, og i de tilfellene skal pasienten kun betale vanlig egenandel, eller ingenting om pasienten har frikort.

Det ene tilfellet er pasienter som reiser til helsetjenester som er det geografisk nærmeste fra pasientens bosted. Eksempel på dette er når en pasient bor i nærheten av grensen mellom to regioner, og det er kortere vei til sykehus i naboregionen enn til sykehus i bostedsregionen.

Det andre tilfellet er når det regionale helseforetaket ikke tilbyr nødvendig helsehjelp i pasientens bostedsregion. Eksempel er når en pasient har behov for en helsetjeneste som bare gis ett sted i landet, og dette er i en annen region enn der pasienten bor.

Oversikt over hvilke behandlingssteder og avtalespesialister pasienten kan velge blant, finnes her.  

Private radiologiske virksomheter omfattes av fritt valg av behandlingssted, men merk at reiseutgiftene her likevel bare dekkes til institutt som har avtale med pasientens bostedsregion. I det siste avsnittet i pasientreiseforskriften § 1. står det at reise til private radiologiske virksomheter kun dekkes til nærmeste sted. Med nærmeste sted menes da innad i egen bostedsregion.

Spesielt om avtalespesialister
Det er kun pasienter som har rett på nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-2 og 2-2a , som kan velge å benytte en avtalespesialist utenfor bostedsregionen og få dekket reise med fratrekk av forhøyet egenandel.

Denne rettighetsvurderingen må gjøres av spesialisthelsetjenesten. Hvis en pasient er henvist direkte til avtalespesialisten fra fastlegen, har ikke pasienten rett til å få dekket reisen som fritt valg av behandlingssted. Avtalespesialistene selv har heller ikke rett til å tildele pasient- og brukerrettigheter etter §§ 2-2 og 2-2a.

Slik gjøres rettighetsvurderingen:

  1. Fastlegen sender en henvisning til spesialisthelsetjenesten (enten et helseforetak eller privat sykehus med avtale).
  2. Spesialisthelsetjenesten vurderer om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-2 og 2-2a.
  3. Pasienten mottar svar fra sykehuset på henvisningen.

Hvis svaret sier at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp, får pasienten samtidig fastsatt en frist for når helsehjelpen skal gis. Pasienter som har fått et slikt svar, kan velge å benytte en avtalespesialist og få dekket reiser ut av regionen med forhøyet egenandel.

Helse- og omsorgsdepartementet har uttalt seg om reiser til avtalespesialister. Du kan lese tolkningsuttalelsen her.

Det er noen spørsmål som må stilles i saker med reiser ut av regionen.

1. Er behandlingen en del av retten til fritt valg av behandlingssted-ordningen?
Oversikt over behandlinger som er en del av fritt valg av behandlingssted skal ligge på nettsidene til Helsenorge. Vær oppmerksom på at de private institusjonene og avtalespesialister ofte bare har avtale om noen av sine behandlinger, som betyr at de også kan drive med annen virksomhet som det ikke skal dekkes reise til. Hvis pasienten kun betaler en egenandel for behandlingen, betyr det at behandlingen dekkes av det offentlige og at Pasientreiser kan dekke reise. 

For reiser uten rekvisisjon skal behandling som omfattes av ordningen gi treff i oppmøteregisteret. Er behandlingen er del av ordningen, skal reisen dekkes. Videre blir spørsmålet om det skal trekkes ordinær eller forhøyet egenandel. Hvis behandlingen ikke er en del av ordningen må det vurderes om reisen skal dekkes etter § 1. Er den det, skal reisen avkortes til nærmeste sted innad i regionen.

2. Skal det trekkes ordinær eller forhøyet egenandel?
Det står i merknaden til § 24 at hvis det ikke finnes et tilbud i bostedsregionen, skal pasienten betale ordinær egenandel ved reise til behandlingstilbud i alle deler av landet. Dette gjelder når pasienten reiser til det nærmeste stedet behandlingen kan gis. Det står også i høringsnotatet til pasientreiseforskriften, at Pasientreiser skal ha en oversikt over regionens tilbud, og at kontoret skal innhente informasjon fra det regionale helseforetaket i tvilstilfeller. Det finnes oversikter over nasjonale og regionale kompetansesentre på nettsidene til de regionale helseforetakene:

Reiser til nasjonale kompetansesentre vil også ha tilbud som ikke finnes i egen bostedsregion, men det er ikke nødvendigvis alltid slik at pasientene reiser til disse tjenestene. Kompetansetjenesten skal i hovedsak spre sin kompetanse til andre regioner. Det kan i noen tilfeller likevel være slik at pasient må reise dit for klinisk aktivitet. På helsenorge.no ligger det en oversikt over slike tjenester.  

I tillegg til at pasienten kan reise til nasjonale funksjoner med ordinær egenandel, kan det også være unntaksvis at bostedsregionen ikke kan gi pasienten et dekkende tilbud. Det står i merknaden til § 1 at ved vurderingen av hvor helsetjenesten “kan gis” skal det legges vekt på om helsetjenesten kan gis innen forsvarlig tid, om behandler er spesielt egnet til å behandle bestemte lidelser og om det av hensyn til behandlingen eller kontroll er nødvendig å fortsette hos samme behandler. Disse tilfellene må vurderes individuelt av pasientens bostedsregion. Den store hovedregelen er imidlertid at hvis det ikke finnes en nasjonal tjeneste, skal det trekkes forhøyet egenandel ved reiser ut av regionen. 

Last updated 8/30/2024