§ 25. Krav på dekning av utgifter
Frist for innsending av krav etter pasientreiseforskriften er gitt i § 25. Bestemmelsen regulerer også finansieringsansvaret for pasientreiser.
§ 25.Krav på dekning av utgifter
Pasienten må sette fram krav om dekning av utgifter senest seks måneder etter at kravet tidligst kunne vært satt fram.
Utgiftene kan likevel dekkes opptil tre år etter at kravet tidligst kunne vært satt fram, hvis den som har rett til refusjon åpenbart ikke har vært i stand til å kreve utgiftene dekket tidligere. Det samme gjelder hvis vedkommende ikke har krevd utgiftene dekket tidligere, fordi det regionale helseforetaket, eller noen på foretakets vegne, har gitt misvisende opplysninger.
Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion dekker utgiftene. Pasienten har ikke krav på renter.
| 0 | Endret ved forskrift 12 sep 2016 nr. 1056 (i kraft 1 okt 2016). |
Krav om dekning av utgifter må settes frem innen seks måneder etter at kravet tidligst kunne vært satt frem.
Dekning av reiseutgifter kan gis for opptil tre år før kravet ble satt fram, dersom den som har rett til dekning åpenbart ikke har vært i stand til å sette frem krav tidligere. Det samme gjelder dersom vedkommende ikke har satt frem krav tidligere fordi det regionale helseforetaket, eller noen på foretakets vegne, har gitt misvisende opplysninger.
Unntaksvilkåret «åpenbart ikke vært i stand» skal praktiseres strengt og pasienten må ha vært i en helt spesiell situasjon som har hindret vedkommende i å sette frem krav. Et eksempel er at alvorlig sykdom eller skade har gjort pasienten ute av stand til å fremsette krav eller ivareta sine interesser. Det kan være at pasienten over en lengre periode har vært innlagt på sykehus, vært svekket mentalt, innlagt på institusjon eller vært berørt av andre alvorlige tilstander.
Det kan også være tilfeller hvor pasienten har planlagt å sette frem krav innen en viss frist, men hvor det rett før fristens utløp inntreffer en ulykke eller annen begivenhet som gjør at det ikke har vært mulig å overholde fristen.
Det bør som utgangspunkt dokumenteres at pasienten «åpenbart ikke har vært i stand» til å fremsette kravet innen fristen. Dersom noe imidlertid er «åpenbart» vil det muligens ikke alltid være nødvendig med dokumentasjon. Det vil i mange tilfeller være hensiktsmessig at pasienten kan dokumentere sykdom som har gjort vedkommende ute av stand til å fremsette krav, men det kan også forekomme saker hvor unntaket kan anvendes uten dokumentasjon.
Dispensasjon fra seks-månedersregelen kan også gis dersom forsinkelsen skyldes at det regionale helseforetaket eller noen på foretakets vegne har gitt misvisende opplysninger. Under begrepet «misvisende opplysninger» inngår både mangelfulle og manglende opplysninger. Det er kun opplysninger fra personer i regionale helseforetak, helseforetak og pasientreiser som kan tillegges vekt ved vurderingen. Det skal vurderes om pasienten har fått misvisende opplysninger eller svar på konkrete spørsmål eller henvendelser, og om dette har hatt betydning for når pasienten valgte å fremme kravet. Ved en slik vurdering er det viktig å sjekke notater fra samtaler med pasienten der det foreligger.
Manglende kunnskap om foreldelsesfristen skal ikke vektlegges. Pasienten har selv et ansvar for å gjøre seg kjent med de lover og regler som er gjeldende. Informasjon om foreldelsesfristen er godt tilgjengelig for publikum i informasjonsbrosjyrer hos behandlere og på helsenorge.no.
Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion er ansvarlig for dekning av utgifter i samsvar med pasientreiseforskriften. Det gis ikke renter ved dekning av utgifter.
Krav om dekning av reiseutgifter sendes med post til Pasientreiser eller elektronisk på helsenorge.no. Det lokale pasientreisekontoret kan kontaktes på telefon 05515.
De regionale helseforetakene er ansvarlig for dekning av helsetjenester for pasienter som er bosatt i regionen. Bestemmelsen må ses i sammenheng med spesialisthelsetjenesteloven §§ 5-1 og 5-2 hvor det finansielle ansvaret er presisert nærmere. Med bosatt menes der pasienten har sitt faste bopel og det vil som hovedregel bety der hvor pasienten har sin folkeregistrerte adresse.
Når det gjelder krav fra personer bosatt på Svalbard, skal Enhet for spesialsaker i forkant undersøke hvor pasienten sist var folkeregistrert, slik at kravet blir tildelt riktig pasientreisekontor.
Til- og fraflytting mellom regionene må påregnes, og grensene for ansvarsområdet kan virke uklare. Det vil i slike tilfeller være mest ryddig å forholde seg til den folkeregistrerte adressen til pasienten, slik at pasientreisekontoret i tilflyttet region behandler kravene.