I tilfeller hvor pasienten reiser til helsehjelp nevnt i §§ 1, 2 og 3, men som ikke er nærmeste sted etter bestemmelsene, kan pasienten likevel har rett på dekning av reiseutgifter. Pasienten får da kun dekket utgifter som ikke overstiger hva det hadde kostet å reise til det nærmeste stedet der helsetjenesten kunne vært gitt.
For primærhelsetjenesten vil det si at pasienter som reiser ut av bostedskommunen, uten at det er nærmeste sted, vil få avkortet reisen til det nærmeste geografiske stedet helsetjenesten kan gis. Selv om det er flere behandlere lenger unna i kommunen, avkortes reisen til den nærmeste behandleren.
De samme reglene gjelder for spesialisthelsetjenesten. Reiseutgifter avkortes til det geografisk nærmeste stedet, selv om pasienten kan ha rett til å reise til alle behandlere innenfor regionen. Dersom behandlingsstedet inngår i Fritt behandlingsvalg-ordningen, avkortes imidlertid ikke reisen, men pasienten må betale en forhøyet egenandel, jf. pasientreiseforskriften § 24. Mer informasjon om Fritt behandlingsvalg finnes under eget tema.
Private radiologiske institutt inngår i Fritt behandlingsvalg, men det er unntak for reglene om reise. For disse reisene har pasienten bare rett til å få avkortet reise til nærmeste sted i egen region.
For reiser med rekvisisjon er slik avkortning utfordrende å løse. En mulighet er å gi avslag på rekvisisjonen, og be pasienten legge ut selv, for deretter å søke om dekning av reiseutgifter.
For reiser uten rekvisisjon sendes saker til manuell behandling i tilfeller hvor pasienten har reist til et sted som er lenger unna enn hva pasienten har rett til.
