§ 3. Dekning av reiseutgifter - familievernkontor, kommunale tilbud mv.

Dekning av reiseutgifter – familievernkontor, kommunale tilbud mv.

Paragraf § 3 på Lovdata

Reise til familievernkontor dekkes innenfor pasientens bostedskommune, i samarbeidende kommune eller til det familievernkontoret som er geografisk nærmest pasientens oppholdssted. I de tilfellene det er nødvendig at parter som bor ulike steder i landet møtes samme sted, dekkes reiseutgifter til det familievernkontoret som er nærmest for en av partene, dersom familievernkontorets faglige leder bekrefter at dette er nødvendig av medisinske eller behandlingsmessige grunner.

Vær oppmerksom på at reiseutgifter til familievernkontor ved mekling etter barneloven eller ekteskapsloven dekkes av Statsforvalteren og ikke etter pasientreiseforskriften.

Reiseutgifter dekkes selv om hjelpen ikke er nødvendig av medisinske eller behandlingsmessige grunner, jf. pasientreiseforskriften § 7 tredje ledd.

Pasienter har rett til dekning av utgifter til reise ved innleggelse og utskriving av sykehjem. Reise dekkes innenfor pasientens bostedskommune, i samarbeidende kommune eller til det sykehjemmet som er geografisk nærmest pasientens oppholdssted.

Sykehjem er en del av kommunehelsetjenesten (primærhelsetjenesten). Innleggelse skjer frivillig etter søknad og vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven.

Et sykehjem er et sted man får behandling, opptrening, og hjelp til daglige gjøremål på grunn av sykdom, skade eller normal aldring, som gjør at man ikke klarer seg hjemme. Sykehjem har tilbud om korttidsopphold, der pasienten skal komme tilbake til sitt eget hjem etter innleggelsen, og langtidsopphold, som er et tidsubegrenset tilbud. Pasientreiseforskriften skiller ikke på type opphold pasienten har fått tilbud om. Det avgjørende er om pasienten blir innlagt eller utskrevet på et sykehjem, jf. § 3 bokstav b).

Innleggelse på sykehjem kan omfatte:

• medisinsk attføring med sikte på tilbakeføring til hjemmet
• avlastning
• permanent opphold
• spesielt tilrettelagt opphold for funksjonshemmede
• opphold på skjermet enhet for senil demente
• terminalpleie

Pasientreiser dekker ikke reiser til omsorgsbolig, eller reiser til aktivitetstilbud for eldre på sykehjem eller aktivitetssenter/dagsenter. Heller ikke reise til dagbehandling på sykehjem dekkes, da det ikke er snakk om innleggelse.

Sykehjemmet skal selv ha oversikt over hvilke pasienter som er innlagt på sykehjemmet. Ved usikkerhet om en pasient skal legges inn eller skrives ut av sykehjem, må det tas kontakt med sykehjemmet for avklaring.

Det brukes ulike navn og begreper om sykehjem, slik som omsorgssenter, bosenter, helsehus, bo- og kultursenter, bo- og seniorsenter, bo- og rehabiliteringssenter, og bo- og servicesenter. Andre eksempler fra Oslo kommune er Bekkelagshjemmet, Forsterket rehabilitering Aker, og Cathinka Gulberg-senteret Lovisenberg. På kommunenes hjemmesider finnes det oversikter over alle sykehjem i den aktuelle kommunen.

Reiseutgifter ved innleggelse og utskrivning av sykehjem dekkes selv om innleggelsen ikke er nødvendig av medisinske eller behandlingsmessige grunner, jf. pasientreiseforskriften § 7 tredje ledd.

Reise dekkes til nærmeste sted etter reglene i pasientreiseforskriften § 3. Det vil si at reise som hovedregel dekkes innenfor pasientens bostedskommune. Det kan også anses som nærmeste sted hvis kommunen ikke har ledig sykehjemsplass til pasienten i bostedskommunen, og pasienten i stedet får sykehjemsplass i nabokommunen fordi bostedskommunen kjøper sykehjemsplasser i nabokommunen. Hvis kommunene kjøper sykehjemsplasser i andre kommuner, kan det vurderes å gå i dialog med kommunen for organisering og dekning av reisene.

Når pasienten reiser fra sykehjem for å motta helsetjeneste, gjelder de alminnelige reglene for reise til spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste etter pasientreiseforskriften §§ 1 og 2. Sykehjemmet er i slike tilfeller å anse som nødvendig midlertidig oppholdssted, jf. § 20 annet ledd.

Pasientreiseforskriften § 3 bokstav c omfatter tjenester som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5 tredje ledd. Det følger av loven at kommunene «skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp». Etter forskrift om kommunenes plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgntilbud § 2 annet ledd er plikten begrenset til å gjelde pasienter og brukere med somatisk sykdom og sykdom innenfor psykisk helse- og rusområdet. Flere kommuner har opprettet eller er i ferd med å opprette slike tilbud. Tilbudene erstatter tilbud i spesialisthelsetjenesten, særlig for eldre pasienter. Reiser til kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp dekkes innenfor pasientens bostedskommune, i samarbeidende kommune eller det behandlingsstedet som er geografisk nærmest pasientens oppholdssted.

Helse- og omsorgsdepartementet har valgt å ikke innføre en generell rett til dekning av reise til tilbud som er overført fra spesialisthelsetjenesten til kommune, da en slik regel vil kreve mye skjønn og åpne for større usikkerhet. Dette kommer frem i høringsnotatet til pasientreiseforskriften. Her sier de videre at tjenester som skal omfattes av pasientreiseforskriften bør fremgå uttrykkelig av forskriften, og i stedet oppdateres ved behov. Det vil si at reiser til tilbud som er overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunen ikke dekkes, med mindre tilbudet er eksplisitt nevnt i pasientreiseforskriften.

Reiser til kommunalt tilbud om dialyse dekkes innenfor pasientens bostedskommune, i samarbeidende kommune eller det behandlingsstedet som er geografisk nærmest pasientens oppholdssted.

Reiseutgifter dekkes selv om det ikke gis undersøkelse eller behandling som nevnt i folketrygdloven kapittel 5. Det vil si at reisen dekkes uavhengig av om hjelpen gis av sykepleier eller lege.