Taushetsplikt

Pasientreiser trenger person- og helseopplysninger om pasienter og andre innbyggere for å forvalte retten til transport etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6 og pasientreiseforskriften. Det gjelder for eksempel opplysninger om behov på reisen av helsemessige årsaker, slik som behov for å bruke egen bil, ledsager på reisen eller behov for drosje tilpasset rullestol. Når vi behandler helseopplysninger i vår jobb, må vi følge helsepersonellovens regler om taushetsplikt. Det står i syketransportregisterforskriften § 17, og pasientjournalloven § 15. Reglene om taushetsplikt i helsepersonelloven, er i lovens kapittel 5. 

Alle som jobber i Pasientreiser har en plikt til å tie om opplysninger vi får i vår jobb i Pasientreiser, men taushetsplikten betyr også at vi aktivt må hindre at uvedkommende får tilgang til opplysningene. Denne hovedregelen står i helsepersonelloven § 21.  

Det er også forbudt å søke forbudt å lese, søke etter eller på annen måte få opplysninger som er taushetsbelagt etter helsepersonelloven, med mindre det er nødvendig for tjenesten vår eller står i lov eller forskrift at vi kan eller skal gjøre det. Dette forbudet står i § 21 a. 

Taushetsplikten gjelder også etter at vi har sluttet i jobben i Pasientreiser.   

Det finnes noen unntak fra taushetsplikten. Noen ganger kan vi dele helseopplysninger og andre ganger skal vi dele helseopplysninger. 

Vi kan alltid dele opplysninger med pasienten, altså den personen opplysningene handler om. 

Andre som er kjent med opplysningene fra før 
Vi kan dele opplysninger med andre som «fra før er kjent med opplysningene». Det står i helsepersonelloven § 23 nr. 1. Da må vi gjøre en konkret vurdering før vi begynner å snakke om en sak eller rekvisisjon. 

Eksempel fra reiser uten rekvisisjon: 
Hvis en person ringer inn til brukerstøtte og har spørsmål til vedtaket kona har fått, kan vi diskutere saken hvis personen har saksnummer og leser opp fra vedtaksbrevet. 

Eksempel fra reiser med rekvisisjon: 
Det samme gjelder hvis en person ringer inn på vegne av sin eldre nabo og etterspør drosjen som skulle vært der for 10 minutter siden. Vi kan gi informasjon om at drosjen er på vei, så lenge naboen har informasjon om at naboen skal til behandling og venter på en rekvirert drosje som skulle vært der nå. 

Fødselsnummer er ikke nok: 
Hvis en person ringer inn og sier hun ringer på vegne av noen andre som hun leser opp fødselsnummeret til, kan vi ikke uten videre utgi opplysninger til denne personen. At noen kan noens fødselsnummer, er ikke nok til å vite at denne personen fra før er kjent med en sak eller en rekvirert reise.  

Opplysninger om barn under 18 år 
Vi kan dele opplysninger om barn med barnets foreldre: 

• når barnet er under 12 år 
• når barnet er mellom 12 og 16 år, med mindre barnet selv ikke ønsker det, av grunner som skal respekteres 
• når barnet er mellom 16 og 18 år, hvis det er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret 

Reglene om å dele helseopplysninger med foreldre til barn under 18 år, står i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4. 

Siden vi ikke vet om det er grunner til at barnet ønsker å holde noe hemmelig fra foreldrene, ber vi alltid om oppmøtebekreftelse når foreldre søker på vegne av barn over 12 år. På den måten vet vi at foreldrene er kjent med opplysningene fra før.  

Dele opplysninger med kolleger 
Som hovedregel har vi også taushetsplikt ovenfor andre kolleger. Det betyr at vi ikke skal snakke om en telefonsamtale vi har hatt eller sak vi behandler hvis vi avslører hvem samtalen var med eller hvem sin sak det var.  

Det er likevel noen ganger vi kan dele opplysninger med en kollega. Etter helsepersonelloven § 25 kan dele taushetsbelagte opplysninger når dette er nødvendig for jobben vår. Det kan for eksempel være fordi vi trenger hjelp med en sak, eller fordi saken må videre til noen andre for behandling. 

Vi kan også dele opplysninger med virksomhetens ledelse og til administrative systemer når det er nødvendig for internkontroll og sikring av tjenesten, etter helsepersonelloven § 26. Det betyr at vi kan registrere helseopplysninger i avvikssystemet, hvis det er nødvendig for å beskrive avvike og følge opp saken. Vi skal likevel unngå å skrive person- og helseopplysninger hvis det er mulig, for eksempel hvis vi i stedet kan henvise til saksnummer eller rekvisisjonsnummer. 

Vi kan også dele taushetsbelagte opplysninger med teknisk personell, hvis det har oppstått en feil i systemet og det er nødvendig for å gjøre feilsøking eller for å rette feilen. 

Hvis det står i annen lov eller forskrift 
Vi kan dele opplysninger med andre hvis det står i lov eller forskrift at vi kan eller skal dele disse opplysningene. Pasientreiser kan for eksempel ikke utlevere opplysninger til politiet, uten samtykke, så lenge det ikke er fare for liv og helse. 

Behandlere og annet helsepersonell er også bundet av helsepersonellovens regler om taushetsplikt. Det er derimot et unntak fra denne plikten i syketransportregisterforskriften §§ 9 og 10. Der står det at virksomheter, behandlere og andre tjenesteytere skal gi Pasientreiser opplysninger som er nødvendige til Direkteoppgjørsregisteret og Enkeltoppgjørsregisteret, uten hinder av taushetsplikt. Det vil si at de skal gi oss de opplysningene som er nødvendige for at vi skal behandle en sak om pengestøtte etter en pasientreise eller for å administrere en rekvirert reise, selv om det er taushetsbelagte opplysninger. 

Hvis pasienten samtykker 
Pasientreiser kan dele taushetsbelagt opplysninger med andre, hvis pasienten selv har samtykket til å dele opplysningene til videre. Et slik samtykke bør dokumenteres, for eksempel at det skrives i et notat i saken. Da bør det stå til hvem pasienten har samtykket til at vi utleverer opplysningene til. 

For en pasient kan konsekvensen ved brutt taushetsplikt være at helseopplysninger kommer på avveie eller i feil hender. Hvor inngripende det er for den enkelte, avhenger av omfanget og innholdet i opplysningene som har kommet på avveie. 

Hvis taushetsplikten er brutt, må det meldes uønsket hendelse eller avvik, og personvernombudet vurderer om det skal meldes avvik videre til Datatilsynet. Brudd på personverneregelverket kan føre til sanksjoner (bøter).  

Brudd på taushetsplikten etter helsepersonelloven kan også føre til straffeansvar både for den ansatte og for foretaket, se helsepersonelloven § 67 og straffeloven § 209. Det vil si bot eller fengsel.