En pasient har ikke rett til dekning av utgifter for reise til eller fra utlandet, etter pasientreiseforskriften § 10. Dette er i samsvar med pasient- og brukerettighetsloven § 1-2 første ledd som sier at loven gjelder for alle som oppholder seg «i riket». Lovens bestemmelser gjelder i utgangspunktet for personer som oppholder seg innenfor Norges grenser. Det betyr at pasientreiseforskriften, som er hjemlet i pasient- og brukerettighetsloven § 2-6, ikke gir rett til utgiftsdekning for pasienter som reiser fra utlandet til behandling i Norge. Dette på bakgrunn av at pasienten ikke oppholder seg i riket ved reisens start. Det gjelder også den siste delen av reisen som er innenfor Norges grenser, for eksempel etter en mellomlanding eller fra flyplassen til sykehuset. Den siste delen av reisen anses som en fortsettelse av en reise som startet utenfor riket på grunn av et behandlingsbehov som oppstod utenfor riket.
Formålet med reglene om utgiftsdekning ved pasienttransport er å sikre at pasienters rett til helsetjenester i spesialisthelsetjenesten som tilbys i Norge ivaretas, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6 og § 2-1b. Dersom man blir syk i utlandet, vil den enkeltes rett til helsetjenester måtte utledes fra det aktuelle lands regelverk, eventuelt en gjensidighetsavtale inngått med andre land. Utgifter på grunn av sykdom som oppstår under opphold i utlandet, vil alternativt kunne dekkes av ulike forsikringsordninger, eksempelvis en reiseforsikring. En reiseforsikring kan blant annet dekke utgifter i forbindelse med skader, ulykker, sykdom og hjemtransport, avhengig av de enkelte forsikringsbetingelser.
Dekning av reise- og oppholdsutgifter i forbindelse med helsehjelp i et annet EØS- land reguleres blant annet av forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land.
Les mer om EØS-saker her.
