§ 11. Reiseutgifter som dekkes etter annet regelverk

Pasientreiseforskriften § 11

Pasientreiseforskriften gir reisestøtte for ledsager som er nødvendig under reisen, og gjelder ikke når ledsager er nødvendig mens pasienten er innlagt i institusjon. Når pasienten er innlagt er det institusjonens ansvar å sørge for å dekke utgifter som er nødvendig for å behandle pasienten,  også når ledsager med nær tilknytning til pasienten bør oppholde seg i institusjonen sammen med pasienten. 

Det er likevel åpnet for å gi reisestøtte som om reiseledsager hadde reist hjem uten pasient og tilbake til behandlingsstedet for å hente pasienten, av rimelighetshensyn. Det gjelder når ledsager velger å oppholde seg i nærheten av pasienten som er innlagt, i stedet for å reise hjem og tilbake. Ledsager kan da få reisestøtte utover satsene i pasientreiseforskriften § 12, altså tilsvarende en reise hjem og tilbake til behandlingsstedet. Det gjelder derimot ikke når sykehuset krever at ledsager er til stede under oppholdet. Da er det sykehusets ansvar å dekke utgifter, ikke Pasientreiser.

Ambulansetransport er regulert i forskriften om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og er en tjeneste som inngår i regionale helseforetaks akuttmedisinske beredskap ved behov for øyeblikkelig hjelp, og dekkes ikke av pasientreiseforskriften. En person som reiser etter en pasient som blir fraktet med ambulanse, regnes ikke som reiseledsager og får dermed heller ikke reisestøtte. Det er derimot unntak for foreldre som reiser til institusjon i forbindelse med innleggelse av barn, etter forskrift om barns opphold i helseinstitusjon § 10 første ledd.  

Båretransport regnes ikke i seg selv som ambulansetransport. Hvis pasientreiseforskriftens vilkår for reisestøtte er oppfylt, kan derfor støtte  til båretransport gis. 

Pasientreiseforskriften gjelder ikke når helsepersonell reiser til pasienten. Når helsepersonell har utgifter i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling, og ikke reiser som kvalifisert ledsager etter pasientreiseforskriften § 18a, dekkes utgiftene etter forskrift om dekning av utgifter til transport av helsepersonell mm. i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling. 

Fylkeskommunen dekker reiseutgifter for noen pasientgrupper i den offentlige tannhelsetjenesten, etter tannhelsetjenesteloven § 5-1 tredje ledd.  

Bestemmelsen begrenser også retten til reisestøtte for militært personell. Når forsvaret dekker behandlingen, er de også ansvarlige for reisen. 

Reiseutgifter til og fra skole for skoleelever med sykdom eller skade dekkes etter opplæringsloven. Reiseutgifter til og fra ordinær medisinsk behandling i skoletiden dekkes likevel etter vanlige regler i pasientreiseforskriften. Det samme gjelder reise til behandling i forbindelse med skoleskader. Skoleskader er skader som oppstår i skoletiden, på skoleturer, idrettsdager, deltagelse i skolefritidsordningen og utplassering som skjer i skolens regi. Skade oppstått på skolevegen regnes ikke som skoleskade. Skoleskader defineres som yrkesskade etter folketrygdloven § 13-10. Elever som skader seg i skoletiden vil være yrkesskadeforsikret. Pasientreiser skal gi reisestøtte uavhengig av eventuell utbetaling fra forsikringsselskap. Forsikringsselskap vil først utbetale penger etter at pasienten har fått det pasienten har rett til fra det offentlige. 

Eksemplene er ikke uttømmende, det kan også være andre tilfeller hvor reiser dekkes etter annet regelverk.