§ 17. Reiseledsagerens rett reisestønad

Pasientreiseforskriften § 17

Bestemmelsen gir rett til reisestøtte for ledsager ved reise til og fra behandling. Med ledsager menes person som følger pasient til og fra en behandler eller et behandlingssted. Ledsager kan være en nabo, venn, pårørende eller andre privatpersoner. Det kan også være en kvalifisert ledsager, slik som lege, sykepleier, politi, spesiallærer og tolk. Det står det mer om under pasientreiseforskriften § 18a (ny lenke).  

Behovet for ledsager av medisinske eller behandlingsmessige grunner skal dokumenteres av behandler. Pasienten velger selv ledsager. Pasientreiser er ikke ansvarlig for hvem pasienten velger som ledsager, når pasienten selv har valgt ledsageren. Det er pasientens ansvar å velge en forsvarlig ledsager. Hva som er en forsvarlig ledsager, må ses i sammenheng med oppgavene ledsageren skal utføre. 

Reisestøtte til ledsager som er nødvendig for å hindre at pasienten rømmer eller bruker rusmidler under reisen kan gis, selv om følge ikke er nødvendig av medisinske eller behandlingsmessige grunner.  Behovet for ledsager kan da attesteres av for eksempel ansatte ved sosialtjenesten i kommunen. 

Normalt gis det reisestøtte for én ledsager. Hvis ledsager ikke klarer oppgaven alene, kan det gis reisestøtte for to ledsagere dekkes, for eksempel når pasienten er særlig pleietrengende, bruker rullestol eller lignende. 

Barn 
Kravet til dokumentasjon gjelder ikke ved ledsagelse av barn under 18 år. Barn har alltid rett på ledsager. Det gis reisestøtte  for to ledsagere når foreldre følger alvorlig eller livstruende sykt barn til behandling, så lenge det bekreftes at tilstanden er alvorlig. I tillegg gir forskrift om barns opphold på helseinstitusjon § 10, i noen tilfeller, utvidede rettigheter til reisestøtte for foreldre til innlagt barn.  

Det kan oppstå behov for å ta med andre barn enn det barnet som er sykt. Reisestøtte for det ekstra barnet kan gis hvis det er et barn som ammes. Mor som ammer kan ha med barnet som ammes, men det er viktig å merke seg at vi ikke dekker reise for ekstra barnepass for det barnet som ammes. Pasientreiser gir reisestøtteutgifter for barn opptil 1 år som ammes. Det gis ikke reisestøtte til andre barn, da det forventes at dt er mulig å få barnepass.  Det er ikke nødvendig å ha med det ekstra barnet for å gjennomføre reisen, og det foreligger ikke rett til reisestøtte etter pasientreiseforskriften. Foreldre som ønsker å ha med flere barn må derfor dekke ekstrautgiftene selv. 

Når en pasient er innlagt 
Forskriften gjelder ikke for de utgiftene som kun knytter seg til at en person av behandlingsmessige eller medisinske årsaker oppholder seg sammen med pasient som er innlagt i institusjon. Slike utgifter er ikke knyttet til pasientens reise. Personens tilstedeværelse i institusjonen vil være en del av den helsehjelpen som er nødvendig for å behandle pasienten. Eksempler på dette er at det er ønskelig å sikre kommunikasjonen mellom pasient og helsepersonell eller for å berolige pasient som er urolig og utrygg i nye omgivelser. Dette kan blant annet være familie, andre med spesielt kjennskap til pasienten eller fagpersoner, for eksempel døvetolker. Det er institusjonen som tar stilling til om det av medisinske eller behandlingsmessige årsaker er nødvendig at pasienten har følge under opphold på helseinstitusjonen. 

Når pasienten har behov for ledsager etter pasientreiseforskriften § 17, har ledsager rett til reisestønad for å følge pasienten. Reisestønad til transport, kost og overnatting for ledsager gis etter de samme reglene som gjelder for pasienten. 

Det gis reisestønad for ledsager selv om ledsageren kan ta rutegående transport til lokal minstetakst og selv om ledsageren bor nærmere enn 10 kilometer fra behandlingsstedet, så lenge pasienten har rett på reisestønad etter pasientreiseforskriften. Det står i § 17 tredje ledd. 

Det gis også reisestønad for ledsager selv om pasienten bor under 10 kilometer fra behandlingsstedet eller innenfor et område med lokal minstetakst, så lenge ledsager bor over 10 kilometer unna og ikke kan reise med rutegående transport til lokal minstetakst. Det står i pasientreiseforskriften § 17 fjerde ledd. 

Hvis det er ledsager som trenger organisert reise på grunn av helsen sin, må behandler attestere at denne ledsageren er den eneste som kan være ledsager, etter prinsippet om billigste forsvarlige ledsager. Hvis ledsageren har en slik bekreftelse vil pasient og ledsager få organisert reise av Pasientreiser. Ledsager som har behov for organisert reise bør begrenses etter § 17 siste ledd, men kan innvilges for nære pårørende. 

For dekning av tapt arbeidsfortjeneste, se pasientreiseforskriften § 18. 

Reise til og fra pasient 
Ledsager har rett til reisestønad for reisen til pasient, for så å følge pasienten videre til behandling. Stønaden kan avkortes til kostnaden for den billigste forsvarlige ledsageren som kunne vært skaffet til reisen. Ledsager har også rett til å få reisestønad hjem fra pasienten etter å ha fulgt pasienten 

Det gis også reisestønad for reiser til og fra behandlingsstedet for å hente pasient som er under behandling over en lengre periode. Det vil si fire enkeltreiser; til og fra for å levere pasienten, til og fra for å hente pasienten. Ved korte behandlinger forventes det at ledsager venter på pasienten uten å reise hjem i mellomtiden. Ved vurderingen skal det tas hensyn til den totale kostnaden for helseforetaket. Hvis det koster mer å gi ledsager tapt arbeidsfortjeneste i perioden enn at han reiser hjem i mellomtiden, vil dette være et moment for å gi reisestøtte hjem mens pasienten er til behandling. Det må tas med i vurderingen hvor lang hjemreisen er. 

Oppholdsutgifter for ledsager 
Når ledsager eller pårørende ønsker å oppholde seg på sykehuset sammen med en innlagt pasient, men ikke oppfyller vilkårene for å få overnattingsgodtgjørelse etter pasientreiseforskriften, kan utgiftene til sykehotell eller pasienthotell dekkes opptil kostnaden for reisestønad hjem og tilbake til behandlingsstedet.  

Det gjelder ikke i saker hvor behandlingsstedet sier det er nødvendig at ledsager er til stede under oppholdet. Slike utgifter faller inn under behandlingsstedets ansvar og skal ikke dekkes av Pasientreiser. 

Den samlede reisestønaden for ledsager begrenses i alle tilfeller til hva billigste forsvarlige ledsager som kunne ha vært skaffet ved anledningen ville ha fått. 

Å benytte seg av ledsager som bor langt fra pasienten, kan medføre store utgifter for helseforetaket. Pasientreiser kan i slike tilfeller vurdere om det finnes en alternativ ledsager nærmere som pasienten kan benytte. 

Vær oppmerksom på at behandlers oppgave kun er å dokumentere at ledsager er nødvendig, ikke dokumentere hvilken ledsager pasienten faktisk skal benytte. Det er saksbehandler som skal foreta denne vurderingen, og følgende bør undersøkes: 

• Er det andre i nær pasienten som kan følge pasienten? 

• Kan behovet avhjelpes gjennom valg av annen transport enn billigste?  

• Er det rimeligere å organisere en drosje enn å innvilge en ledsager? (Husk at drosjesjåføren ikke kan pålegges noe annet ansvar enn pasientens trafikksikkerhet på turen, men lokale avtaler kan ha klausuler som pålegger sjåførene å yte ekstra bistand. Kan være aktuelt når behovet for ledsager er begrunnet i at pasienten ikke kommer seg frem på egenhånd.)  

• Tilsier pasientens livssituasjon (sykehjem, heldøgnsomsorgsbolig og lignende) ledsagelse fra personer i nærheten (assistenter, hjelpepleier eller sykepleier)? 

Alternativ ledsager må være reelt for at reisestøtten kan begrenses. Hvis vi kommer frem til at det ikke finnes noe reelt alternativ etter å ha gjort en vurdering, må det gis reisestønad for den ledsageren som er valgt. 

Den samlede dekning for utgifter for ledsager begrenses i alle tilfeller til hva billigste forsvarlige ledsager som kunne ha vært skaffet ved anledningen ville ha kostet.

Å benytte seg av ledsager som bor langt fra pasienten kan medføre store utgifter for helseforetaket. Pasientreiser kan i slike tilfeller foreta en vurdering av om det finnes en alternativ ledsager nærmere som pasienten kan benytte.

Vær oppmerksom på at behandlers oppgave kun er å dokumentere at ledsager er nødvendig, ikke dokumentere hvilken ledsager pasienten faktisk skal benytte. Det er saksbehandler som skal foreta denne vurderingen, og følgende bør undersøkes:

Er det andre i pasientens nærhet som kan ledsage? Kan ledsagerbehovet avhjelpes gjennom valg av annen transport enn billigste? Er det rimeligere å rekvirere en drosje enn å innvilge en ledsager? (Husk at drosjesjåføren ikke kan pålegges noe annet ansvar enn pasientens trafikksikkerhet på turen, men lokale avtaler kan ha klausuler som pålegger sjåførene å yte ekstra bistand. Kan være aktuelt når behovet for ledsager er begrunnet i at pasienten ikke kommer seg frem på egenhånd.) Tilsier pasientens livssituasjon (sykehjem, heldøgnsomsorgsbolig og lignende) ledsagelse fra personer i nærheten (assistenter, hjelpepleier eller sykepleier)?

Alternativet om annen ledsager må være reelt for at utgiftsdekningen kan begrenses. Dersom det etter en slik vurdering kommer frem til at det ikke finnes noe reelt alternativ, må utgiftene for den ledsageren som er valgt dekkes.

De regionale helseforetakene har et «sørge for»-ansvar for å ivareta pasienter som ikke klarer å skaffe en nødvendig ledsager selv. Dette innebærer at Pasientreiser må være behjelpelig med å skaffe en nødvendig ledsager og gi reisestønad. Selve organiseringen av en slik tjeneste faller inn under «sørge for»-ansvaret som står i spesialisthelsetjenesteloven § 2-1. 

Når det gjelder organisering av denne ordningen, kan det enkelte helseforetak velge mellom å lage avtaler med kommunen om organisering og avlønning, eller å benytte private ledsagere med dekning etter satsene i § 18a. Det skal gis full dekning for overnatting etter billigste alternativ, ikke etter sats. 

Pasientreiser vil bare være ansvarlig for å skaffe ledsager når de har ansvaret for å gi reisestønad. For eksempel vil ikke Pasientreiser ha ansvar for å skaffe ledsager når pasienten reiser til ordinær tannlegebehandling.  

Pasientreiser er ikke ansvarlig for å skaffe sjåfør til pasientens bil, når pasienten har behov for en ledsager som kan kjøre pasientens bil til behandling. Pasientreiser kan ikke stå ansvarlig hvis det skulle oppstå en hendelse underveis ved bruk av pasientens egen bil. Derimot er Pasientreiser ansvarlig for å sørge for organisert transport, og en drosje må da benyttes i stedet for pasientens egen bil.