§ 17. Reiseledsagerens rett til dekning av reiseutgifter

Paragraf § 17 på Lovdata

Bestemmelsen gir rett til dekning av ledsagers reiseutgifter i forbindelse med reise til og fra behandling. Med ledsager menes person som følger pasient til og fra behandler eller til og fra behandlingssted. Ledsager kan være en nabo, venn, pårørende eller andre privatpersoner. Det kan også være en kvalifisert ledsager, slik som lege, sykepleier, politi, spesiallærer og tolk.

Behovet for ledsager, eventuelt kvalifisert ledsager, av medisinske eller behandlingsmessige grunner skal dokumenteres av behandler. Pasienten velger selv ledsager. Pasientreisekontoret dekker utgiftene for en ledsager når behovet er dokumentert og forholder seg til pasientens valg. Pasientreiser er ikke ansvarlig for hvem pasienten velger som ledsager når pasienten selv har valgt ledsageren. Det er pasientens ansvar å velge en forsvarlig ledsager. Hva som er en forsvarlig ledsager må ses i sammenheng med oppgavene ledsageren skal utføre.

Utgifter til ledsager som er nødvendig for å hindre at pasienten rømmer eller nyter rusmidler ved reisen dekkes også, selv om ledsagelse ikke er nødvendig av medisinske eller behandlingsmessige grunner.  Behovet for ledsager kan i slike tilfeller attesteres av for eksempel ansatte ved sosialtjenesten i kommunen.

Normalt dekkes utgiftene for én ledsager. Dersom ledsager ikke makter oppgaven alene kan utgifter for to ledsagere dekkes, for eksempel dersom pasienten er særlig pleietrengende, bruker rullestol eller lignende.

Barn
Kravet til dokumentasjon gjelder ikke ved ledsagelse av barn under 18 år. Barn har alltid rett på ledsager. Utgifter for to ledsagere dekkes når foreldre følger alvorlig eller livstruende sykt barn til behandling, så lenge det bekreftes at tilstanden er alvorlig. I tillegg gir forskrift om barns opphold på helseinstitusjon § 10, i noen tilfeller, utvidede rettigheter til dekning for foreldre til innlagt barn 

Det kan oppstå behov for å ta med andre barn enn det barnet som er sykt. Reiseutgifter for det ekstra barnet kan dekkes dersom det er et barn som ammes. Mor som ammer kan ha med barnet som ammes. Men det er viktig å merke seg at vi ikke dekker reise for ekstra barnepass for det barnet som ammes. Vi dekker reiseutgifter for barn opp til 1 år som ammes. Dekning for andre barn dekkes ikke, da det forventes at barnepass må kunne skaffes.  Det er ikke nødvendig å ha med det ekstra barnet for å gjennomføre reisen og det foreligger ikke rett til dekning av utgiftene etter pasientreiseforskriften. Foreldre som ønsker å ha med flere barn må derfor dekke ekstrautgiftene selv.

Når pasient er innlagt
Forskriften gjelder ikke for de utgiftene som kun knytter seg til at en person av behandlingsmessige eller medisinske årsaker oppholder seg sammen med pasient som er innlagt i institusjon. Slike utgifter er ikke knyttet til pasientens reise. Personens tilstedeværelse i institusjonen vil være en del av den helsehjelpen som er nødvendig for å behandle pasienten. Eksempler på dette er at en bestemt person er nødvendig for behandlingen til pasienten, at det er ønskelig å sikre kommunikasjonen mellom pasient og helsepersonell eller for å berolige pasient som er urolig og utrygg i nye omgivelser. Dette kan blant annet være familie, andre med spesielt kjennskap til pasienten eller fagpersoner, for eksempel døvetolker. Det er institusjonen som tar stilling til om det av medisinske eller behandlingsmessige årsaker er nødvendig at pasienten har følge under opphold på helseinstitusjonen.

Når pasienten har behov for ledsager, jf. pasientreiseforskriften § 17, har ledsager rett til å få dekket utgifter forbundet med å følge pasienten. Utgifter til transport, kost og overnatting for ledsager dekkes etter reglene som gjelder for pasienten.

Ledsagerens rett til dekning av reiseutgifter er avledet av pasientens rett til dekning. Dersom pasienten ikke har rett til dekning etter forskriften, har heller ikke ledsageren rett til dekning. En person som ledsager en pasient som bor to kilometer fra behandlingssted, og ikke har medisinsk behov for tilrettelagt transport, vil for eksempel ikke ha rett til dekning av reiseutgifter.

Det gis rett til dekning av utgifter selv om ledsageren kan ta rutegående transport til lokal minstetakst og selv om ledsageren bor nærmere enn 10 kilometer fra behandlingsstedet, forutsatt at pasienten har rett på dekning etter pasientreiseforskriften. Det vil uansett være billigere for helseforetaket å dekke slike ledsageres utgifter enn ledsagere som har lenger reiseavstand.

I saker der det er ledsager som trenger rekvisisjon på medisinsk grunnlag, må behandler attestere at denne ledsageren er den eneste som kan være ledsager jf. prinsippet om billigste forsvarlige ledsager. Dersom ledsageren har en slik bekreftelse vil pasient og ledsager ha krav på rekvisisjon på medisinsk grunnlag. Ledsager som har behov for tilrettelagt transport bør begrenses i forhold til § 17 siste ledd, men kan innvilges med avgrensning for nære pårørende.

For dekning av tapt arbeidsfortjeneste, se pasientreiseforskriften § 18.

Reise til og fra pasient
Ledsager har rett til å få dekket utgifter i forbindelse med reisen til pasient, for å så følge pasienten til behandling. Ledsager har også rett til å få dekket returreisen fra pasientens oppholdssted eller bosted. Ledsager må oppholde seg i Norge. Dersom ledsager reiser fra for eksempel Sverige er ikke vilkåret for å ha rettigheter etter pasientreiseforskriften oppfylt, jf. § 10. Av rimelighetshensyn kan det likevel gis dekning fra pasientens bosted eller oppholdssted. Dette følger av en tolkningsuttalelse fra Helsedirektoratet, som kan leses her.

Også utgifter i forbindelse med reiser til og fra behandlingssted for å hente pasient som er under behandling av lengre varighet, vil bli dekket. Det vil si fire enkeltreiser; til og fra for å levere pasienten, til og fra for å hente pasienten. Ved korte behandlinger forventes det at ledsager venter på pasienten uten å reise hjem i mellomtiden. Ved vurderingen skal det tas hensyn til den totale kostnaden for helseforetaket. Hvis det koster mer å gi ledsager tapt arbeidsfortjeneste i perioden enn at han reiser hjem i mellomtiden, vil dette være et moment for å dekke utgiftene hjem mens pasienten er til behandling. Det må tas med i vurderingen hvor lang hjemreisen er.

Fiktiv reise for ledsager
Når ledsager eller pårørende ønsker å oppholde seg på sykehuset sammen med en innlagt pasient, men ikke oppfyller vilkårene for å få dekket utgifter til overnatting etter forskriften, dekkes ikke utgiftene til sykehotell eller pasienthotell. Det er likevel noen tilfeller der disse utgiftene kan dekkes. Dette gjelder reiser der rimelighetshensyn tilsier at ledsager får dekket oppholdsutgifter opptil det vedkommende ville fått dekket for reisen hjem alene. I slike tilfeller foretas en beregning av en fiktiv reise, altså en reise som ikke har blitt gjennomført. Prinsippet gjelder situasjoner der ledsager i stedet for å reise hjem i mellomtiden, velger å oppholde seg i nærheten av pasienten som er innlagt. Ledsager kan da få dekket oppholdsutgifter ut over satsene i pasientreiseforskriften § 12, tilsvarende en ekstra tur/retur hjem. Det presiseres at dekning gis tilsvarende hva ledsager ville hatt rett på av dekning av reiseutgifter etter forskriften.

Prinsippet gjelder ikke i saker hvor sykehuset krever at ledsager er til stede under oppholdet. Slike utgifter faller inn under sykehusets ansvar og skal ikke dekkes av Pasientreiser.

Med kvalifisert ledsager menes ledsagere som, om nødvendig, kan gi medisinsk behandling, for eksempel lege, fysioterapeut og jordmor. Etter omstendighetene kan også andre anses som kvalifiserte ledsagere, for eksempel politi, spesiallærer, døvetolk og tolk for samisktalende pasienter som ikke snakker norsk. Også andre kan vurderes som kvalifisert ledsager. En forutsetning for å kunne anses som kvalifisert ledsager er imidlertid at ledsageren innehar en konkret kompetanse eller kvalifikasjon som er nødvendig for å kunne ledsage pasienten. Behovet for kvalifisert ledsager må dokumenteres.

Reiseutgifter dekkes etter den kvalifiserte ledsagerens regulativ, tariffavtale eller takster fastsatt i forskrift. Statens reiseregulativ er for eksempel regulativ for statens ansatte, blant annet politi og kriminalomsorgen.

Statens reiseregulativ er også gjeldende for ansatte i kommunen gjennom KS (Kommunesektorens organisasjon) og deres reiseregulativ SGS 1001.

Dersom kvalifisert ledsager har fått dekket sine utgifter gjennom sin arbeidsgiver, kan dekningen utbetales direkte til arbeidsgiver. Dette gjelder kun hvor kommune, fylkeskommune eller staten er arbeidsgiver, jf. § 27 annet ledd, og ikke for andre arbeidsgivere.

For dekning av tapt arbeidsfortjeneste for kvalifisert ledsager, se pasientreiseforskriften § 18. 

Den samlede dekning for utgifter for ledsager begrenses i alle tilfeller til hva billigste forsvarlige ledsager som kunne ha vært skaffet ved anledningen ville ha kostet.

Å benytte seg av ledsager som bor langt fra pasienten kan medføre store utgifter for helseforetaket. Pasientreiser kan i slike tilfeller foreta en vurdering av om det finnes en alternativ ledsager nærmere som pasienten kan benytte.

Vær oppmerksom på at behandlers oppgave kun er å dokumentere at ledsager er nødvendig, ikke dokumentere hvilken ledsager pasienten faktisk skal benytte. Det er saksbehandler som skal foreta denne vurderingen, og følgende bør undersøkes:

Er det andre i pasientens nærhet som kan ledsage? Kan ledsagerbehovet avhjelpes gjennom valg av annen transport enn billigste? Er det rimeligere å rekvirere en drosje enn å innvilge en ledsager? (Husk at drosjesjåføren ikke kan pålegges noe annet ansvar enn pasientens trafikksikkerhet på turen, men lokale avtaler kan ha klausuler som pålegger sjåførene å yte ekstra bistand. Kan være aktuelt når behovet for ledsager er begrunnet i at pasienten ikke kommer seg frem på egenhånd.) Tilsier pasientens livssituasjon (sykehjem, heldøgnsomsorgsbolig og lignende) ledsagelse fra personer i nærheten (assistenter, hjelpepleier eller sykepleier)?

Alternativet om annen ledsager må være reelt for at utgiftsdekningen kan begrenses. Dersom det etter en slik vurdering kommer frem til at det ikke finnes noe reelt alternativ, må utgiftene for den ledsageren som er valgt dekkes.

For pasienter som selv ikke klarer å skaffe en nødvendig ledsager, har de regionale helseforetakene et «sørge for»-ansvar for at disse pasientene blir ivaretatt. Dette innebærer at Pasientreiser må være behjelpelig med å skaffe en nødvendig ledsager og dekke aktuelle utgifter knytet til denne. Selve organiseringen av en slik tjeneste faller inn under «sørge for»-ansvaret som er lovhjemlet i spesialisthelsetjenesteloven § 2-1.

Når det gjelder organisering av denne ordningen kan det enkelte pasienteisekontor velge mellom å lage avtaler med kommunen om organisering og avlønning, eller å benytte private ledsagere med dekning etter satsene i § 18. Det skal gis full dekning for overnatting etter billigste alternativ, ikke etter sats.

Pasientreiser vil bare være ansvarlig for å skaffe ledsager når de har ansvaret for å dekke reisen. For eksempel vil ikke Pasientreiser ha ansvar for å skaffe ledsager når pasienten reiser til ordinær tannlegebehandling. 

Pasientreiser er ikke ansvarlig for å skaffe sjåfør til pasientens bil, når pasienten har behov for en ledsager som kan kjøre pasientens bil til behandling. Pasientreiser kan ikke stå ansvarlig hvis det skulle oppstå en hendelse underveis ved bruk av pasientens egen bil. Derimot er Pasientreiser ansvarlig for å sørge for tilrettelagt transport, og en drosje må da benyttes i stedet for pasientens egen bil.