§ 19. Rett til reisestønad for nære pårørende

Pasientreiseforskriften § 19 

Nære pårørendes rett til reisestøtte 

Med nære pårørende menes ektefelle, samboer, barn, barnebarn, foreldre, besteforeldre, svigerbarn, svigerforeldre og søsken, samt personer som tilhører samme husstand. Det står i pasientreiseforskriften § 1a bokstav e. Det vil si at for eksempel kjæreste som ikke har samme folkeregistrerte adresse eller eksmann/ekskone ikke har rett til reisestøtte etter § 19. Pårørende som ikke regnes som «nær pårørende» har kun rett på reisestøtte når de er ledsager for en pasient etter § 17. 

Når en nær pårørende ikke er ledsager for pasienten etter § 17,  kan de likevel få reisestøtte i de tilfeller som er nevnt i pasientreiseforskriften § 19.  

Reisestøtte gis etter de samme reglene som for pasient. Det vil si at nære pårørende for eksempel kan ha rett til godtgjørelse for kost og overnatting etter § 12 og at reisestøtte regnes ut på samme måte som for pasienter. Tapt arbeidsinntekt for nære pårørende dekkes kun når de er ledsager for pasienten etter § 17. Da dekkes tapt arbeidsinntekt etter § 18. 

Når en nær pårørende oppfyller vilkårene for reisestøtte etter § 19, er det den nære pårørende selv som har rett til reisestøtte, uavhengig av om pasienten skal reise eller har rett på reisestøtte. Nær pårørende kan søke om reisestøtte uavhengig av pasienten. 

Nær pårørende betaler egenandel for sine reiseutgifter, hvis ikke de oppfyller ett av vilkårene for fritak i § 24. 

Nære pårørende kan få reisestøtte ved reise til psykiatrisk poliklinikk for barn og ungdom, og til familievernkontor når poliklinikkens ansvarlige leder eller familievernkontorets faglige leder attesterer at det er nødvendig at den pårørende kommer. Det står i § 19 første ledd bokstav a. 

Det skal ikke trekkes egenandel, etter pasientreiseforskriften § 24 bokstav g. 

Nære pårørende kan få reisestøtte ved reise til kompetansesenter for personer med sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger. Det står i § 19 første ledd bokstav b. 

Oversikt over kompetansesentrene for sjeldne diagnoser finnes her. 

Ved reise til behandling på kompetansesentre er nasjonale, slik at det ikke kan gis et tilbud nærmere. Reisestøtte gis derfor alltid med vanlig egenandel, og ikke høyere egenandel. 

Nære pårørende kan få reisestønad ved reise til kurs eller opplæring i regi av helseinstitusjonen, så lenge kurset eller opplæringen har et medisinsk eller behandlingsmessig innhold, kursdeltakelsen er nødvendig for fremtidig oppfølgning av pasienten og den nære pårørende er innkalt eller henvist. Det står i pasientreiseforskriften § 19 første ledd bokstav c. Hvis den nære pårørende har en bekreftelse på at deltakelsen for den aktuelle pårørende er nødvendig for fremtidig oppfølging av pasienten, er dette nok for å dekke reise, selv uten en innkalling eller henvisning.  

For pasienter og nære pårørende som bor langt fra hverandre uten jevnlig kontakt, kan det være behov for å undersøke om kursdeltakelsen er nødvendig for fremtidig oppfølging av pasienten hvis det ikke kommer frem av dokumentasjonen. Ta kontakt med behandler for informasjon hvis det er nødvendig. Dette følger av Helsedirektoratets tolkningsuttalelse. Les tolkningsuttalelsen her 

Nære pårørende som reiser i regi av LMS (lærings- og mestringssentre) har alltid rett til å få reisestøtte, uten at det er nødvendig å undersøke kursets innhold nærmere. 

Helsepersonell har en plikt til å ivareta barns behov for informasjon og nødvendig oppfølging, når barnets foreldre eller søsken er pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade etter helsepersonellloven § 10 a. Den samme plikten har de når barnets foreldre eller søsken dør, se helsepersonelloven § 10 b. Reiser som barnet og eventuell ledsager har i forbindelse med dette, gis det reisestøtte til etter pasientreiseforskriften § 19 annet ledd bokstav b. 

Det gis ikke reisestønad når formålet med besøket er å være sammen med forelderen eller søsken. Det må dokumenteres av helsepersonellet at reisen gjelder informasjon eller nødvendig oppfølging av barnet som pårørende etter helsepersonelloven §§ 10 a eller 10 b. 

Husk at barn under 18 år også har rett til reisestønad for å være sammen med forelder som har livstruende sykdom og ikke makter å reise hjem, når behandlingen vil vare i minst to uker, etter § 19 annet ledd bokstav a. 

Plikten for helsepersonell gjelder overfor barn opptil 18 år, og formålet er å ivareta barnets behov i en vanskelig situasjon. Hvem som regnes som foreldre til barnet skal derfor tolkes vidt, til også å gjelde personer som oppfyller foreldrerollen, men som ikke rettslig sett er forelder. Det er nok om det er dokumentert at reisen gjelder informasjon eller nødvendig oppfølgning av barnet som pårørende etter helsepersonelloven §§ 10 a eller 10 b. Behandler har da vurdert om pasienten har en foreldrerolle for barnet, og det er ikke behov for å undersøke nærmere. Det samme gjelder for hvem som regnes som søsken. 

Det er ikke alt helsepersonell som kommer i kontakt med pasienten, som skal ivareta interessene til barnet. Plikten gjelder for det helsepersonellet som yter helsehjelp til pasienten ved pasientens psykiske sykdom, rusmiddelavhengig eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Helsepersonell som for eksempel behandler en brukket fot eller undersøker tannhelsen til pasienten, har ikke plikter etter helsepersonelloven §§ 10 a eller 10 b. Plikten gjelder først og fremst for helsepersonell med ansvar for behandlingen av pasienten, og dokumentasjon bør derfor komme fra ansvarlig behandler. 

Barn under 16 år skal ikke betale egenandel, etter pasientreiseforskriften § 24 bokstav b.