§ 21. Beregning av reiseutgifter

Pasientreiseforskriften § 21

Det første som står i bestemmelsen er hovedregelen om at det utbetales en standardsats per kilometer. Det står også i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6, at ved beregning av stønaden skal en sats per kilometer fastsatt av departementet legges til grunn. Det gjelder uavhengig av hvilket transportmiddel pasienten bruker. Det betyr at hvis pasienten sykler eller går, har pasienten også rett på standardsats på reisen.   

Hvis flere pasienter reiser sammen i én bil, dekkes reiseutgiftene kun for en av dem. Reelle hensyn taler for at reisestøtte ikke dekkes flere ganger, siden det ikke fører til økte kostnader å ha flere passasjerer i bilen. Hvis det gis reisestøtte for alle pasientene, kan det føre til større utbetalinger enn det som har vært utgifter på reisen, og det er ikke hensikten bak regelverket at man skal tjene på pasientreiseordningen.  

Når en pasient reiser lenger enn 300 kilometer én vei, dekkes reiseutgiftene med taksten for billigste reisemåte med offentlig transportmiddel. Med offentlig transportmiddel menes for eksempel buss, tog, ferje og fly. Det står i § 21 fjerde ledd. 

Det står videre at hvis pasienten oppfyller vilkårene for å få dekket nødvendige dokumenterte utgifter etter § 22, dekkes reiseutgiftene likevel med standardsats per kilometer etter første ledd.  Det vil si at hvis pasienten har dokumentert behov for bruk av bil på reisen, dekkes reisen med standardsats og eventuelle utgifter til parkering, bom og bilferje, selv om reisen er over 300 kilometer. 

Til slutt står det at ved beregningen av om reisestrekningen er lenger enn 300 kilometer, omfattes ikke deler av reisen som er bestilt eller organisert av helseforetaket. Det vil si at dersom den totale reisestrekningen er over 300 kilometer, og Pasientreiser har bestilt en flyreise på deler av reisen, skal reisen med annet transportmiddel til og fra flyplass dekkes med standardsats, så lenge den delen av reisen er under 300 kilometer.

Når det gjelder vurderingen av om reisen er over 10 kilometer, skal hele reisen regnes med. En pasient som har fått en flyreise organisert av Pasientreiser og som bor under 10 kilometer fra flyplassen, får derfor dekket reisen til flyplassen med standardsats selv om denne delreisen er kortere enn 10 kilometer. Regelen er mest aktuell for flyreiser, men gjelder også andre organiserte reiser, som for eksempel reiser med Helseekspress. 

Passasjerbåt

Når en pasient dokumenterer at det ble benyttet båt på strekningen, dekkes utgifter til passasjerbillett istedenfor standardsats. Det står i § 21 annet ledd. Det vil si at hvis pasienten legger ved billetter eller på annen måte dokumenterer at det er brukt båt  på hele eller deler av reisen, dekkes billettkostnaden i stedet for standardsats på denne strekningen. Dette gjelder også passasjerbillett på bilferjer, så lenge pasienten reiser uten bil. Helsedirektoratet har uttalt seg om dekning av passasjerbåtbillett. Les mer om dette her.  

Privat båt, snøskuter og ATV

Etter § 21 tredje ledd får pasienter som dokumenterer at det var nødvendig å benytte privat båt, snøskuter eller ATV dekket reiseutgiftene etter satsene i Statens reiseregulativ.

Det er nok at pasienten legger ved en begrunnelse på hvorfor dette transportmiddelet ble brukt, som kan vurderes av saksbehandler. 

Soveplass på tog dekkes om natten, dette gjelder også sovekupé. Det samme gjelder ved lange båtreiser om natten, for eksempel billigste lugar på hurtigruten. Begrunnelsen for dette er at dette er en del av reisekostnaden når pasienten reiser med tog eller båt om natten.

Utgiftene dekkes fullt ut i stedet for satsen for overnatting. Det må likevel vurderes om utgiftene er «nødvendige» etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6.  

Soveplass på tog dekkes om dagen hvis det er nødvendig på grunn av helsen til pasienten. Dette står i merknaden til § 21 i høringsnotatet fra 2014. 

Etter § 21 femte ledd har enten ledsageren eller pasienten rett til å få reisestønad når pasienten ledsages på reisen. Det vil si at det gis én standardsats på reisen, og det gis ikke tillegg for passasjeren. 

Videre står det at både pasienten og ledsageren har rett til dekning med standardsats ved reiser under 300 kilometer, eller å få dekket faktiske kostnader, hvis reisen er over 300 kilometer. Da må det dokumenteres at de reiste med offentlig transport på streknigen.   

Hovedregelen er at pasienten får standardsats beregnet ut ifra nødvendig reisevei, siden pasienten har rett til å få dekket «nødvendige utgifter» etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6. 

Pasientreiser regner raskeste reisevei som nødvendig reisevei. Hvis pasienten reiser en lengre vei enn det som er beregnet som raskeste reisevei, må pasienten begrunne dette. Da må  det gjøres en konkret skjønnsmessig vurdering av om pasienten skal få dekket den andre reiseveien.

Helsedirektoratet har uttalt at det vil først og fremst være trafikale eller værmessige forhold som kan gi pasienten rett til å få dekket en annen lengre reisevei, for eksempel stengt vei, ingen ferge, trafikkulykker og lignende. Les hele tolkningsuttalelsen her. 

Pasientens personlige forhold kan også føre til at det er nødvendig å ta en annen lengre reisevei. Da må det ligge ved dokumentasjon fra behandler på behovet for å ta en annen, lengre, reisevei av på grunn av pasientens helse. For eksempel kan pasienten bli så dårlig av å reise med ferje at pasienten må kjøre rundt fjorden.