§ 3. Reise til og fra familievernkontor, kommunale tilbud mv.

Pasientreiseforskriften § 3

Det gis reisestøtte til familievernkontor i pasientens bostedskommune, i samarbeidende kommune eller til familievernkontoret som er geografisk nærmest pasientens bosted. I de tilfellene det er nødvendig at parter som bor ulike steder i landet møtes samme sted, gis det reisestøtte til det familievernkontoret som er nærmest for en av partene, så lenge familievernkontorets faglige leder bekrefter at dette er nødvendig av medisinske eller behandlingsmessige grunner. 

Vær oppmerksom på at reiseutgifter til familievernkontor ved mekling etter barneloven eller ekteskapsloven dekkes av Statsforvalteren og ikke etter pasientreiseforskriften. 

Det gis reisestøtte dekkes selv om hjelpen ikke er nødvendig av medisinske eller behandlingsmessige grunner, jf. pasientreiseforskriften § 7 tredje ledd. 

Pasienter har rett til reisestøtte ved innleggelse og utskriving av sykehjem. Det gis reisestøtte for reiser innenfor pasientens bostedskommune, til samarbeidende kommune eller til det sykehjemmet som er geografisk nærmest pasientens oppholdssted. 

Sykehjem er en del av kommunehelsetjenesten (primærhelsetjenesten). Innleggelse skjer frivillig etter søknad og vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven. 

Et sykehjem er et sted man får behandling, opptrening, og hjelp til daglige gjøremål på grunn av sykdom, skade eller normal aldring, som gjør at man ikke klarer seg hjemme. Sykehjem har tilbud om korttidsopphold, der pasienten skal komme tilbake til sitt eget hjem etter innleggelsen, og langtidsopphold, som er et tidsubegrenset tilbud. Pasientreiseforskriften skiller ikke på type opphold pasienten har fått tilbud om. Det avgjørende er om pasienten blir innlagt eller utskrevet på et sykehjem, etter § 3 bokstav b). 

Innleggelse på sykehjem kan være: 

• medisinsk attføring med sikte på tilbakeføring til hjemmet 
• avlastning 
• permanent opphold 
• spesielt tilrettelagt opphold for funksjonshemmede 
• opphold på skjermet enhet for senil demente 
• terminalpleie 

Pasientreiser gir ikke reisestøtte ved reiser til omsorgsbolig, eller reiser til aktivitetstilbud for eldre på sykehjem eller aktivitetssenter/dagsenter. Det gis heller ikke reisestøtte til dagbehandling på sykehjem, fordi det ikke er snakk om innleggelse. 

Sykehjemmet skal selv ha oversikt over hvilke pasienter som er innlagt på sykehjemmet. Ved usikkerhet om en pasient skal legges inn eller skrives ut av sykehjem, må det tas kontakt med sykehjemmet for avklaring. 

Det brukes ulike navn og begreper om sykehjem, slik som omsorgssenter, bosenter, helsehus, bo- og kultursenter, bo- og seniorsenter, bo- og rehabiliteringssenter, og bo- og servicesenter. Andre eksempler fra Oslo kommune er Bekkelagshjemmet, Forsterket rehabilitering Aker, og Cathinka Gulberg-senteret Lovisenberg. På kommunenes hjemmesider finnes det oversikter over alle sykehjem i den aktuelle kommunen. 

Det gis reisestøtte ved innleggelse og utskrivning av sykehjem selv om innleggelsen ikke er nødvendig av medisinske eller behandlingsmessige grunner, etter pasientreiseforskriften § 7 bokstav c. 

Det kan gis reisestøtte til sykehjem utenfor pasientens bostedskommune hvis bostedskommunen ikke har ledig sykehjemsplass til pasienten innenfor bostedskommunen, og pasienten i stedet får sykehjemsplass i nabokommunen fordi bostedskommunen kjøper sykehjemsplasser i nabokommunen. Hvis kommunene kjøper sykehjemsplasser i andre kommuner, kan det vurderes å gå i dialog med kommunen for organisering og dekning av reisene. 

Når pasienten reiser fra sykehjem for å motta helsetjeneste, gjelder de vanlige reglene for reise til spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste etter pasientreiseforskriften §§ 1a og 2. Sykehjemmet regnes da  som bosted (nødvendig midlertidig oppholdssted), etter § 1 bokstav d. 

Pasientreiseforskriften § 3 bokstav c gjelder reiser til tjenester som står i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5 tredje ledd. Det står i loven at kommunene «skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp». Etter forskrift om kommunenes plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgntilbud § 2 annet ledd er plikten begrenset til å gjelde pasienter og brukere med somatisk sykdom og sykdom innenfor psykisk helse- og rusområdet. Flere kommuner har  slike tilbud. Tilbudene erstatter tilbud i spesialisthelsetjenesten, særlig for eldre pasienter. Det gis reisestøtte ved reiser til kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp innenfor pasientens bostedskommune, i samarbeidende kommune eller til det behandlingsstedet som er geografisk nærmest pasientens bosted. 

Helse- og omsorgsdepartementet har valgt å ikke innføre en generell rett til reisestøtte til tilbud som er overført fra spesialisthelsetjenesten til kommune, fordi en slik regel vil kreve mye skjønn (konkrete vurderinger) og åpne for større usikkerhet. Dette kommer frem i høringsnotatet til pasientreiseforskriften fra 2014. Her sier de videre at tjenester som skal omfattes av pasientreiseforskriften bør fremgå uttrykkelig av forskriften, og i stedet oppdateres ved behov. Det vil si at det ikke gis reisestøtte til tilbud som er overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunen, med mindre tilbudet er eksplisitt nevnt i pasientreiseforskriften. 

Det gis reisestøtte ved reiser til kommunalt tilbud om dialyse i pasientens bostedskommune, i samarbeidende kommune eller det behandlingsstedet som er geografisk nærmest pasientens bosted. 

Reisestøtte gis selv om det ikke gis undersøkelse eller behandling som nevnt i folketrygdloven kapittel 5. Det vil si at reisen dekkes uavhengig av om hjelpen gis av sykepleier eller lege.