§ 2. Reise til og fra helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5

Pasientreiseforskriften § 2

Etter pasientreiseforskriften § 2 har pasienten rett til reisestønad til behandlere som får stønad etter folketrygdloven kapittel 5, og for ansatte i kommunen som er nevnt i samme kapittel. Primærhelsetjeneste er altså helsetjenester i kommunen. 

Det er Helfo som vurderer om vilkårene for stønad etter folketrygdloven er til stede, og Pasientreiser forholder seg i utgangspunktet til denne vurderingen. Behandlere står i folketrygdloven kapittel 5 skal rapportere til KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjon), som gir oppmøtebekreftelse i PRO.  

Ergoterapeut, osteopat og naprapat 
Ergoterapeuter, osteopater og naprapater mottar ikke stønad etter folketrygdloven kapittel 5. Det gis derfor ikke reisestøtte til disse behandlingene, selv om de har offentlig godkjenning som helsepersonell. 

Pasienten har rett til reisestønad ved reise til helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5, som gis i pasientens bostedskommune eller på behandlingsstedet som er geografisk nærmest pasientens eget bosted. Det nærmeste stedet kan også være behandlingssted utenfor bostedskommunen. 

For reise til fastleger, gis det også reisestønad til og fra helsehjelp i en kommune som samarbeider med bostedskommunen om å tilby fastlege. Hvis pasienten velger en fastlege i en annen kommune uten at det er et fastlegesamarbeid med pasientens bostedskommune, får pasienten bare reisestønad til det nærmeste stedet helsetjenesten kan gis, etter pasientreiseforskriften § 5. 

For å gi reisestønad til behandling hos lege, må legen ha fastlegeavtale med kommunen, eller avtale om driftstilskudd med et regionalt helseforetak, etter folketrygdloven § 5-4. 

Reisestønad kan likevel gis når legehjelpen gis av kommunal legevakt eller gjelder øyeblikkelig hjelp. Det avgjørende er om Helfo gir stønad til behandlingen. 

For å kunne dekke reiseutgifter til behandling hos fysioterapeut, må behandlere enten ha avtale om driftstilskudd med en kommune eller være fast ansatt i kommunen, jf. folketrygdloven § 5-8. I tilfeller hvor fysioterapeut er fast ansatt i kommunen, mottar kommunen fastlønnstilskudd i stedet for stønad etter § 5-8, jf. § 5-21.

I utgangspunktet forholder Pasientreiser seg til Helfo sin vurdering om pasienten mottar helsetjeneste, og dekker reise til behandling som omfattes av forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi. Når fysioterapeuten mottar driftstilskudd fra Helfo, men hvor Helfo ikke har undersøkt om tjenesten omfattes av forskriften, kan det være tilfeller hvor pasienten ikke mottar «helsetjeneste». Da må det eventuelt vurderes om vilkårene i forskriften er oppfylt.

Reiser ut av kommunen til fysioterapi
Kommunen skal ha et dekkende behandlingstilbud for innbyggerne, og hovedregelen er at reiser innad i kommunen dekkes, jf. § 2 bokstav a). Det legges til grunn at alle fysioterapeuter i utgangspunktet kan gi nødvendig behandling.

Reiser ut av kommunen, kan derimot dekkes dersom dette er nærmeste sted behandlingen kan gis, jf. § 2 bokstav b). Helsedirektoratet har uttalt at det ikke er tilstrekkelig at den aktuelle fysioterapeuten har en spesialisering, og det er heller ikke tilstrekkelig at ingen fysioterapeut har den aktuelle spesialiseringen i kommunen der pasienten bor. Det må gjøres en konkret vurdering av pasientens behov for det aktuelle behandlingstilbudet og fysioterapeutens spesialkompetanse. Les hele uttalelsen her.

Det er likevel praksis for å dekke reise ut av kommunen til enkelte spesielle tilbud uten nærmere undersøkelser. Det gjelder reise til psykomotorisk behandling, manuellterapi og lymfedrenasje. Utover dette må behovet for reise ut av kommunen dokumenteres, for eksempel av fysioterapeut i bostedskommunen eller av pasientens fastlege.

Reisestønad til behandling hos psykolog gis hvis psykologen har avtale med et regionalt helseforetak og mottar stønad fra Helfo, eller er ansatt i kommunen, etter folketrygdloven § 5-7.   

For å motta stønad fra Helfo, må psykologen være en psykologspesialist med avtale med et regionalt helseforetak. Det vil si at vanligvis er finansiering av psykologtjenester gjort både gjennom midler fra Helfo og fra et regionalt helseforetak. Vi behandler derfor reiser til psykologer etter pasientreiseforskriften § 1a, med mindre psykologen er direkte ansatt av kommunen. Oversikt over hvem som har avtale med et regionalt helseforetak finnes på hjemmesidene til de regionale helseforetakene (se oversikt under pasientreiseforskriften § 1a).   

Reise til kommunalt ansatt psykolog dekkes innenfor bostedskommunen etter pasientreiseforskriften § 2. Reise til psykologspesialist dekkes etter § 1a. Det vil si innenfor regionen, eventuelt utenfor ved bruk av retten til fritt valg av behandlingssted.  

Det er derimot også noen få tilfeller der psykologen har avtale med Helfo, men ikke et regionalt helseforetak. Det er hvis psykologen har drevet med stønadsbasert praksis fra før 1. januar 1993 og frem til 1. juli 1998, og har opprettholdt dette fra 1. juli 1998 og frem til i dag. Det står i forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter § 2. Reise dekkes etter reglene i pasientreiseforskriften § 2. Det vil si innenfor bostedskommunen som hovedregel.  

Reisestønad til tannlegehjelp og tannpleierhjelp gis ved behandling av tannsykdom, etter folketrygdloven § 5-6 og § 5-6a. En oversikt over hvilke tannsykdommer dette gjelder, finnes i forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling § 1.  

Ved reiser som organiseres av Pasientreiser må det undersøkes om behandlingen det kreves reisestønad for er stønadsberettiget fra Helfo. Det er derimot ikke nødvendig i behandlingen søknader om penger etter at reisen er gjennomført, fordi disse vil gi oppmøte i KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjon). 

Pasientreiser gir ikke reisestønad til vanlig tannlegebehandling. Disse reisene må pasienten dekke selv. Reiser ved den offentlige tannhelsetjenesten vil i noen tilfeller dekkes av fylkeskommunen etter tannhelseloven § 5-1. Målgruppen for den offentlige tannhelsetjenesten er barn og unge, psykisk utviklingshemmede, grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie og andre grupper som fylkeskommunene har valgt å prioritere. 

Det er et vilkår for stønad at undersøkelse og behandling er utført av tannlege eller tannpleier som har rett til å utøve tannbehandling etter helsepersonelloven. Stønad ytes uavhengig av om behandlingen er utført av tannlege ansatt i fylkeskommune, i utdanningsinstitusjon eller av privatpraktiserende tannlege. For privatpraktiserende tannleger er det ikke et vilkår om driftsavtale med fylkeskommune for at pasient skal kunne få stønad fra trygden til dekning av utgifter til behandling av sykdom. Det vil si at også reiser til privatpraktiserende tannleger uten driftsavtale dekkes, så lenge tannlegen får stønad av Helfo for behandlingen. 

Kjeveortoped (reguleringstannlege) behandler bittfeil og tannstillingsfeil (bittanomalier), som er stønadsberettiget behandling etter folketrygdloven § 5-6. Kjeveortoped er derfor å anse som primærhelsetjeneste i pasientreiseforskriften, og reglene for hva som anses for nærmeste sted for behandling i § 2 gjelder også for kjeveortopeder.  Det kan  være utfordrende å finne nærmeste sted for behandling hos kjeveortoped, fordi det kan være langt mellom hver behandler eller fordi nærmeste behandler ikke har mulighet til å ta imot flere pasienter. I slike tilfeller kan pasienten få reisestøtte til reiser ut av bostedskommunen, så lenge behandleren er den geografisk nærmeste behandleren som kan tilby helsehjelpen. Hvis kjeveortopeden var nærmeste behandler når pasienten startet behandlingen, gis det reisestønad dit frem til pasienten er ferdig med behandlingen. Det gjelder også hvis det starter opp en kjeveortoped nærmere pasienten, etter at pasienten har startet behandlingen. 

Når tannbehandling blir utført som spesialisthelsetjeneste, må vi vurdere hvem som dekker behandlingsutgiftene. Det er kun når spesialisthelsetjenesten dekker behandlingsutgiftene at vi gir reisestøtte til sykehus ved tannbehandling, etter pasientreiseforskriften § 1a. Da er det reglene om nærmeste sted etter § 1a som gjelder. 

Reiseutgifter til undersøkelse og behandling hos logoped og audiopedagog dekkes dersom behandlingstilbudet er stønadsberettiget av Helfo eller behandleren er fast ansatt i kommunen. Pasienten må være henvist fra lege og behandlingen må være av vesentlig betydning for medlemmets sykdom og funksjonsevne, jf. folketrygdloven § 5-10. Den enkelte logoped og audiopedagog er selv ansvarlig for å vurdere om pasienten oppfyller vilkårene for rett til stønad under hele behandlingsforløpet. Det er imidlertid ikke nødvendig å undersøke om det foreligger en henvisning i behandlingen av reiser uten rekvisisjon, da disse vil gi oppmøte i KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjon). Reiseutgifter til logoped og audiopedagog som har avtale med et regionalt helseforetak dekkes, da disse vil være en del av spesialisthelsetjenesten. Da dekkes reiseutgifter etter reglene om nærmeste sted i pasientreiseforskriften § 1.

Nærmeste sted etter § 2

Det gis reisestønad til reise til logoped innenfor pasientens bostedskommune eller i annen kommune hvis dette geografisk er nærmest pasientens bosted. Når en pasient reiser til en logoped i annen kommune, som ikke er geografisk nærmest,  gis det bare reisestønad til nærmeste logoped. Det gjelder også hvis logopeden har en spesialisering. Det kan kun gjøres unntak i spesielle enkelttilfeller. Da må det dokumenteres at den konkrete pasienten har behov for å reise til akkurat den behandleren for å kunne få forsvarlig behandling. Det stilles ikke krav om at en pasient må stå på venteliste hos logoped i egen kommune/geografisk nærmest. Det gjelder også audiopedagog. 

For å gi reisestøtte til undersøkelse ved private laboratorier og røntgeninstitutter må det være en avtale mellom virksomheten og et regionalt helseforetak, etter folketrygdloven § 5-5. 

Ortoptist diagnostiserer, forebygger og behandler skjeling, nedsatt syn, samsynsproblemer, lese- og skrivevansker og øyebevegelsesproblemer. For å kunne gi reisestøtte til konsultasjon hos ortoptist, må det dokumenteres at pasienten er henvist fra spesialist i øyesykdommer, etter folketrygdloven § 5-10a. 

For å kunne gi reisestøtte til kontrollundersøkelse hos jordmor, må jordmoren ha driftsavtale med kommunen eller være fast ansatt i kommunen, etter folketrygdloven § 5-12. Reise for hjelp av jordmor ved helsestasjon støttes også etter pasientreiseforskriften § 3 bokstav a.