§ 22. Dekning av faktiske utgifter til drosje og bil mv.

Paragraf § 22 på Lovdata

En pasient har rett til å få dekket nødvendige dokumenterte utgifter til drosje eller tilleggsutgifter ved bruk av bil dersom vilkårene i § 22 første ledd bokstav a, b eller c er oppfylt. Pasienten bør normalt forventes å velge billigste reisemåte og reiserute. Begrepet «nødvendige dokumenterte utgifter» er en sikkerhetsventil som åpner for avkortning blant annet i tilfeller hvor lange og svært dyre drosjeturer kreves dekket, selv om det ville vært mulig å benytte vesentlig billigere transportmuligheter eller transportruter.

Øyeblikkelig hjelp

Bokstav a gjelder reiser ved øyeblikkelig hjelp. Med øyeblikkelig hjelp menes helsehjelp som det er nødvendig å yte snarest. Dette er behandling som ikke er planlagt på forhånd og som må gis innen 24 timer. Behandling ved legevakt, behandling i forbindelse med fødsel og behandling i forbindelse med psykiske eller psykotiske lidelser hvor situasjonen er alvorlig eller ute av kontroll, er eksempler på tilfeller som gjelder øyeblikkelig hjelp. I utgangspunktet skal også disse reisene rekvireres av behandler, men det er ikke alltid tid eller mulighet til dette. At reisen gjaldt øyeblikkelig hjelp må dokumenteres av behandler, men i tilfeller hvor det fremgår av saken at reisen gjaldt øyeblikkelig hjelp, for eksempel utfra behandlingsstedet, kan dette være tilstrekkelig dokumentasjon. Hvis det er nødvendig med drosje på returreisen, skal behandler rekvirere drosjen.

Pasientens helsetilstand gjør det nødvendig

Etter bokstav b har pasienten rett til å få dekket tilrettelagt transport når pasientens helsetilstand gjør det nødvendig. Det er behandler som må foreta den helsemessige vurderingen av pasienten og som har myndighet til å attestere behov for tilrettelagt transport. Med pasientens behandler menes behandlere på helseinstitusjoner som er nevnt i § 1, behandlere som er nevnt i folketrygdloven kapittel 5 og hvor reise dekkes etter § 2, samt behandlere ved tjenester som er nevnt i § 3. Dette kan blant annet være lege, tannlege, psykolog, jordmor, helsesøster, fysioterapeut, kiropraktor, logoped audiopedagog og ortopediingeniør. På sykehus kan i tillegg oversykepleier og avdelingssykepleier, samt faglig ansvarlig på røntgenavdelingen og laboratorium attestere et slikt behov, jf. § 22 tredje ledd. Ved reise til institusjon som yter tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, kan ansatte i helse- og omsorgstjenesten attestere behov for tilrettelagt transport. Kompetansen til å attestere behov for drosje eller bil på grunn av pasientens helsetilstand etter bokstav b kan ikke delegeres til andre. Behandleren bør informere pasienten om rutiner for bestilling av pasientreiser.

Som hovedregel er det pasientens behandler som kan rekvirere transport for pasienten. Det vil si den som er ansvarlig for behandlingen av pasienten, og det må vurderes/undersøkes konkret ved tvilstilfeller. Det betyr at sosionomer, ergoterapeuter eller andre som er en del av et tverrfaglig behandlingsteam ikke kan rekvirere reise. Det må gjøres av den behandleren som er ansvarlig for hele behandlingsopplegget til pasienten.

Manglende rutegående transport

Bokstav c gjelder bruk av bil eller drosje når manglende rutegående transport gjør det nødvendig. Dette gjelder også i tilfeller hvor rutegående transport mangler på deler av strekningen. Det er som hovedregel pasientreisekontorene som attesterer at manglende rutegående transport gjør det nødvendig å bruke bil eller drosje til behandling, eventuelt behandler på sykehus eller i primærhelsetjenesten utenfor pasientreisekontorenes åpningstid. Det må kunne forventes av pasienten at han eller hun går et stykke frem til en holdeplass. Hvor langt pasienten kan gå må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, etter blant annet følgende momenter:

Om pasienten skal legges inn slik at han eller hun har med seg bagasje. Hvis pasienten må bære tungt vil det ikke være rimelig å forvente at han eller hun går særlig langt. Alder kan være et moment i vurderingen. En eldre pasient kan ikke forventes å gå like langt som en yngre pasient. Dersom det er svært glatt eller mye snø kan dette ha betydning for vurderingen.

En pasient har ikke rett til dekning av reiseutgifter når avstanden til behandlingsstedet er under 10 kilometer, selv om manglende rutegående transport gjør det nødvendig å benytte bil eller drosje på strekningen.

Helsedirektoratet har gitt en uttalelse om hva som menes med «manglende rutegående transport». Denne kan leses her.

Ved behov for drosje skal pasienten henvende seg til Pasientreiser på telefon 05515. Dersom pasienten likevel har fremsatt krav om dekning av drosjeutgifter, må det foreligge dokumentasjon fra behandler at pasientens helsetilstand gjør det nødvendig med drosje eller at reisen gjelder øyeblikkelig hjelp, samt drosjekvittering. Reiste pasienten med drosje på grunn av manglende rutegående tilbud, kan saksbehandler innvilge dekning av faktiske drosjeutgifter dersom han eller hun etter en undersøkelse kommer frem til at det ikke gikk rutegående på strekningen.

Når Pasientreiser tidligere har opplyst om at drosjer skal bestilles av Pasientreiser, får pasienten kun dekket utgifter til drosje i tilfeller som gjelder øyeblikkelig hjelp, jf. § 22 annet ledd. I alle vedtaksbrev informeres det om at pasienten, ved behov for drosje, skal kontakte Pasientreiser på telefon 05515. I et nytt vedtak vil derfor pasienten få avslag på dekning av faktiske drosjeutgifter. Pasienten vil i disse tilfellene kun få dekket reisen sin etter de ordinære beregningene etter § 21, det vil si standardsats for reiser under 300 km.

Det er imidlertid noen tilfeller pasienten vil få dekket de faktiske drosjeutgifter selv om vedkommmende har mottatt et tidligere vedtak med informasjon om drosjebestilling. Dette gjelder blant annet i områder hvor Pasientreiser mangler avtaler med drosjeselskap, men også andre tilfeller hvor pasienten har vært i kontakt med Pasientreiser på telefon 05515 og fått beskjed om å bestille og legge ut for drosje selv og søke om dekning i etterkant. Drosjeutgifter kan dekkes i tilfeller der drosje bestilt av Pasientreiser ikke dukker opp på grunn av vær eller andre uforutsette hendelser, når det er avtalt med pasientreisekontoret. Notat i NISSY eller eventuelle generelle beskjeder fra kontoret ved lite kapasitet, tas hensyn til i saksbehandlingen av søknaden som sendes inn i etterkant.

Spesielle behov på reisen
Pasientreiser er ansvarlig for et forsvarlig tilbud og har et «sørge for»-ansvar for transport, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 og § 2-1 a nr. 7. Det må gjøres en konkret vurdering av hva pasientreisekontoret har mulighet til å tilby pasienten hvis pasienten har veldig spesielle behov. Hvis pasientreisekontoret ikke har et tilbud til pasienten, eller pasienten mener tilbudet ikke er godt nok, kan pasienten ordne reisen sin selv og søke i etterkant. Pasientreisers «sørge for»-ansvar er da likevel ivaretatt. Tilgjengelig tilbud fra pasientreisekontoret, kapasitet, dokumentasjon fra behandler, er momenter i vurderingen for hva Pasientreiser kan tilby pasienten.

Pasienten har etter § 22 rett til å få dekket dokumenterte utgifter til bilferge, bomvei, parkering og piggdekkavgift ved bruk av bil, dersom vilkårene i bokstav a, b eller c er oppfylt. Med bil menes egen, lånt eller leiebil.

For å få dekket utgifter til bilferge må det legges ved dokumentasjon på utgifter til bilferge, kvittering eller billett. Det samme gjelder ved parkeringsutgifter. Ankomstbillett er ikke tilstrekkelig dokumentasjon på faktiske utgifter ved parkering da dette kun viser et reservert beløp.

For å få dekket utgifter til bom og piggdekkavgift stilles det ikke like strenge krav til dokumentasjon. Det er tilstrekkelig at pasienten fremsetter krav om få dekket bom eller piggdekkavgift uten at utgiftene dokumenteres ved for eksempel regning eller kvittering. Bompenger beregnes automatisk i PRO. Krever pasienten mindre enn det som fremkommer av beregning i PRO, innvilges kun det pasienten har oppgitt. Krever pasienten mer, må det foreligge dokumentasjon eller en begrunnelse for at han eller hun faktisk har hatt større bomutgifter, for eksempel i tilfeller hvor pasienten må kjøre en annen vei på grunn av omkjøring. Beregning av bompenger i PRO er basert på data fra Statens Vegvesen. Piggdekkavgift kreves i de største byene og må betales i piggdekksesongen som er definert i kjøretøyforskriften § 1-4 nr. 3. Priser står oppført på hjemmesidene til de aktuelle byene.

Pasienten må aktivt fremsette krav for å få dekket tilleggsutgifter ved bruk av bil.

Etter § 21 fjerde ledd annen punktum dekkes tilleggsutgifter ved bruk av bil, samt standardsats per kilometer, også ved reiser over 300 km, når pasienten oppfyller vilkårene for å få dekket utgifter etter § 22.