Klage

Klageadgangen gjelder både for reiser med og uten rekvisisjon. En pasient ønsker for eksempel en rekvisisjon til drosje på trafikalt grunnlag da han mener det rutegående tilbudet samsvarer dårlig med hans time til behandling. Pasientreisekontoret er uenig og mener pasienten bør kunne benytte rutegående transportmiddel. Kontoret gir muntlig avslag på reise med rekvisisjon. Denne avgjørelsen kan pasienten påklage etter pasient- og brukerettighetsloven. Dette følger av en tolkningsuttalelse fra Helsedirektoratet, som kan leses her.

Pasient- og brukerettighetsloven § 7-3 stiller krav til klagens form og innhold:

Den skal være skriftlig Den skal være undertegnet av klager

Videre går det frem av § 7-3 at klagen bør vise til det forhold det klages over, og oppgi opplysninger som kan være av betydning for behandling av klagen. Det er naturlig at klager viser til vedtaket som påklages og at det fremgår av klagen hva klager ønsker oppfylt. I tillegg bør klager gi nødvendige opplysninger som vil belyse saken ytterligere.

Dersom det oppdages feil eller mangler ved klagen, for eksempel at klagen ikke er signert, må klager gis en kort frist til å rette opp manglene ved klagen. Dette følger av (pasient- og brukerrloven) § 7-3 siste punktum. Har ikke klager rettet opp i manglene ved klagen innen den gitte fristen, skal saken avvises. Dette er særlig viktig i saker som skal overføres til Fylkesmannen for videre behandling. Dersom Fylkesmannen får oversendt en klage hvor formkravene ikke er oppfylt, blir hele saken avvist av Fylkesmannen<//span>

Pasientreisekontoret kan også avvise en klagesak dersom det, til tross for anmodning, ikke har vært mulig å få rettet opp manglene ved klagen.

Fristen for å klage på et vedtak er fire uker, jf. pasient- og brukerettighetsloven § 7-5. Klagefristen begynner å løpe når vedtaket har kommet frem til pasienten. Normalt vil dette si når vedtaket er nådd frem til pasientens postkasse eller til hans postboks.

Klage som kommer inn etter klagefristens utløp blir som hovedregel avvist. Forvaltningsloven § 31 åpner imidlertid for at klagen i visse tilfeller likevel kan behandles. Dette gjelder dersom pasienten ikke kan lastes for forsinkelsen, jf. § 31 bokstav a. Har pasienten for eksempel vært alvorlig syk og innlagt på sykehus, kan han ikke lastes for å ha levert klagen for sent. Det samme gjelder dersom forsinkelsen skyldes forhold fra Pasientreiser sin side, for eksempel at saken blir liggende før den blir skannet inn. Også «særlige grunner» kan tilsi at klagen tas under behandling til tross for at den har kommet inn for sent, jf. § 31 bokstav b. Dette er et skjønnsmessig begrep og det må derfor foretas en konkret vurdering i saken. Det kan for eksempel være at saken er av prinsipiell karakter. Da kan det være viktig å behandle klagen til tross for at fristen er gått ut.

Dersom en klage avvises, enten fordi det foreligger mangler ved klagen eller at klagen kommer for sent, må det fattes et formelt vedtak om avvisning. I et slikt avvisningsvedtak skal det i begrunnelsen kun gjøres rede for avvisningsgrunnen. Det skal ikke gås nærmere inn på det som faktisk påklages.

Et avvisningsvedtak kan påklages på vanlig måte.

Dersom en klage avvises, enten fordi det foreligger mangler ved klagen eller at klagen kommer for sent, må det fattes et formelt vedtak om avvisning. I et slikt avvisningsvedtak skal det i begrunnelsen kun gjøres rede for avvisningsgrunnen. Det skal ikke gås nærmere inn på det som faktisk påklages.

Et avvisningsvedtak kan påklages på vanlig måte.