§ 1. Dekning av reiseutgifter - spesialisthelsetjenester

Paragraf § 1 på Lovdata

For at pasienten skal ha rett til dekning av utgifter ved reise i forbindelse med spesialisthelsetjenester, forutsettes det at behandlingen finansieres av et regionalt helseforetak. Forskriften omfatter derfor spesialisthelsetjeneste som ytes av institusjoner som er eid av regionalt helseforetak eller som ytes av private tjenesteytere med avtale med regionalt helseforetak. Forskriften omfatter også spesialisthelsetjeneste som er privat, men godkjent av Helfo for den aktuelle behandlingen i Fritt behandlingsvalg-ordningen. Dersom pasienten, eller andre, dekker behandlingsutgiftene, gir ikke forskriften rett til å få dekket utgiftene ved reisen.

Begrepet «spesialisthelsetjeneste» omfatter de typer helsetjenester man ikke har funnet det hensiktsmessig å gi det kommunale nivået ansvaret for. Spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a inneholder eksempler på hva som omfattes av de regionale helseforetakenes ansvar, men er ingen uttømmende opplisting. Hva som til enhver tid omfattes av spesialisthelsetjenesteloven vil kunne variere over tid, både på bakgrunn av endringer i organiseringen av helsetjenestene og den medisinske utviklingen. Spesialisthelsetjeneste er blant annet sykehustjenester, laboratorie- og røntgentjenester, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, psykisk helsevern, og opptrenings- og rehabiliteringstjeneste og tjenester ytet av legespesialister og psykologspesialister.

Kurs og opplæring for pasienter
Kurs eller opplæring i regi av helseforetakene, herunder ved lærings- og mestringssenter, er en del av spesialisthelsetjenesten. Pasienten vil i slike tilfeller være innkalt fra helseforetaket eller henvist til helseforetaket for nødvendig kurs eller opplæring. Det er ikke et vilkår at kurset eller opplæringen finner sted i helseforetakets lokaler. Utgifter til kost og overnatting under kurs dekkes ikke hvis disse utgiftene dekkes av andre enn pasienten. 

Les mer om kurs og opplæring her.

Overgrepsmottak
Et overgrepsmottak tilbyr spesialiserte tjenester for personer utsatt for seksuelle og/eller voldelige overgrep. Overgrepsmottak kan tilby undersøkelser, dokumentasjon, sporsikring, behandling og oppfølging, men det kan være stor variasjon i tjenestetilbudet hos ulike mottak.

De regionale helseforetakene er ansvarlige for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep, gjennom å yte spesialisthelsetjenester til innbyggerne i sine regioner etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 bokstav f. Overgrepsmottakene er opprettet for å ivareta ansvaret etter denne bestemmelsen, og er en del av spesialisthelsetjenesten, slik at reiser til og fra nærmeste overgrepsmottak for pasient dekkes etter pasientreiseforskriften § 1.

Mange mottak er også organisert som et samarbeid mellom helseforetak og kommune og kan tilby både spesialist- og primærhelsetjenester. Begge deler finansieres av det offentlige, og pasienter har rett til dekning av reiseutgifter til nærmeste sted etter pasientreiseforskriften, uavhengig av hvilke tjenester mottaket tilbyr sine pasienter.

Etter § 1 bokstav a har pasienten rett til dekning av utgifter ved reise til det behandlingsstedet der helsetjenesten «kan gis», som er geografisk nærmest pasientens eget bosted. Dette gjelder også behandlingssteder utenfor pasientens bostedsregion.

Ved vurderingen av hvor helsetjenesten «kan gis» skal det legges vekt på om helsetjenesten kan gis innen forsvarlig tid, om behandler er spesielt egnet til å behandle bestemte lidelser og om det av hensyn til behandlingen eller kontroll er nødvendig å fortsette hos samme behandler, se pasientreiseforskriften § 6. Dekning av reiser ut av regionen vil også være aktuelt i tilfeller hvor pasientens bostedsregion ikke har et tilbud på grunn av manglende kompetanse.

Når det gjelder reiser til spesialisthelsetjeneste ved sykehus, distriktspsykiatrisk senter, institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk og rehabiliteringsinstitusjoner, kan reisen dekkes selv om  pasienten reiser ut av egen helseregion. Dette er tilbud som er en del av retten til fritt valg av behandlingssted, etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4. Det må likevel også her gjøres en vurdering av hvor helsetjenesten «kan gis», og om den er geografisk nærmest pasientens eget bosted. Dette er avgjørende i forhold til om pasienten skal betale en forhøyet egenandel eller ordinær egenandel ved reisen, jf. pasientreiseforskriften § 24. Hvis pasienten reiser til det nærmeste stedet helsetjenesten kan gis, trenger pasienten bare å betale en ordinær egenandel. Det samme gjelder dersom pasientens regionale helseforetak ikke tilbyr helsetjenesten.

Les mer om retten til valg av behandlingssted her.

Private radiologiske virksomheter omfattes av retten til fritt valg av behandlingssted, men vær oppmerksom på at slike reiser bare dekkes til institutt som har avtale med pasientens bostedsregion. Det er fordi det i siste avsnitt i pasientreiseforskriften § 1, står at reise til private radiologiske virksomheter kun dekkes til nærmeste sted. Med nærmeste sted menes da innad i egen bostedsregion.

Pasienter som reiser ut av regionen til behandlingssted som ikke regnes som nærmeste sted, og ikke omfattes av retten til fritt valg av behandlingssted, vil får reiseutgiftene avkortet til nærmeste sted i egen region, jf. pasientreiseforskriften § 5.

For å sørge for spesialisthelsetjeneste til alle som har behov for det i Norge, har de regionale helseforetakene inngått avtaler med flere private helseinstitusjoner og spesialister. Hvis det finnes en slik avtale, vil det si at det regionale helseforetaket kjøper spesialisthelsetjeneste av en privat spesialist eller institusjon, og at pasienten dermed har rett til å få dekket reiseutgifter for å motta helsetjenester hos disse.

De regionale helseforetakene kan ha avtale om kun en del av helsetjenesten som ytes ved en privat institusjon eller av en avtalespesialist. Reiser dekkes da kun til helsetjenester som er omfattet av avtalen med de regionale helseforetakene.

Oversikt over avtalespesialister og private institusjoner med avtale, samt oversikt over avtalene:

• Helse Sør-Øst 
• Helse Vest
• Helse Midt-Norge
• Helse Nord

Både avtalespesialister og private institusjoner med avtale kan omfattes av retten til valg av behandlingssted. Les mer om vilkårene her.

Reiseutgifter til nasjonale eller flerregionale behandlingstjenester, eller nasjonale kompetansetjenester, dekkes fra hele landet, uavhengig om de ligger innenfor eller utenfor pasientens bostedsregion.

For reiser til nasjonale kompetansetjenester er det en forutsetning at det er åpnet for å tilby behandling eller det er etablert et tilbud om pasientopplæring eller kurs. For eksempel vil forskriften dekke utgifter ved reise til kompetansesenter for pasienter som er cochleaimplanterte, forutsatt at innkalling til kontroll skjer som ledd i oppfølgingen av behandlingen. Forskriften gjelder ikke ved reise til nasjonale kompetansesenter i forbindelse med spesialpedagogisk virksomhet, da dette ikke regnes som spesialisthelsetjeneste.

Det står i høringsnotatet til pasientreiseforskriften, at pasientreisekontoret skal ha en oversikt over regionens tilbud. I tvilstilfeller skal kontoret innhente informasjon fra det regionale helseforetaket.

Oversikt over nasjonale og regionale kompetansesentre:

• Helse Vest
• Helse Nord
• Helse Midt-Norge
• Helse Sør-Øst
• Nasjonale kompetansesentre for sjeldne diagnoser på helsenorge.no

Se også forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten kapittel 4 om godkjenning av nasjonale tjenester.