§ 19. Nære pårørendes rett til dekning av reiseutgifter

Paragraf § 19 på Lovdata

Med nære pårørende menes ektefelle, samboer, barn, barnebarn, foreldre, besteforeldre, svigerbarn, svigerforeldre og søsken, samt personer som tilhører samme husstand.

Vi forholder oss til denne listen og gjør oppmerksom på at særbo og/eller kjæreste som ikke har samme folkeregistrerte adresse, ikke er omfattet av pårørenderettigheten i § 19.

Pårørende, som ikke er ledsager etter § 17, har normalt ikke rett til dekning av reiseutgifter etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6. Likevel dekkes pårørendes utgifter i de tilfeller som er nevnt i pasientreiseforskriften § 19. Pårørende som ikke faller inn under tilfellene som er nevnt i bestemmelsen, vil ikke ha rett på dekning av reiseutgifter annet enn når de ledsager pasienten.

Reise dekkes etter samme regler som for pasient. Det vil si at pårørende for eksempel kan ha rett til dekning av kost og overnatting etter § 12 og at reisedekning regnes ut på samme måte som for pasienter. Tapt arbeidsinntekt for pårørende dekkes kun etter § 18, dersom de i tillegg anses som ledsager etter § 17.

Når pårørende oppfyller vilkårene for dekning i § 19, er det den pårørende selv som har rett til dekning, og retten til dekning er ikke avledet av pasientens rettigheter slik som for ledsager. Pårørende kan fremsette søknad uavhengig av pasientens søknad, og hvis flere pårørende eller pasienter har fremsatt krav i ett skjema, må sakene splittes og registreres på hver person.

Pårørende betaler egenandel for sine reiseutgifter, hvis ikke de oppfyller minst ett av vilkårene for fritak i § 24.

Nære pårørendes nødvendige utgifter ved reiser dekkes dersom pasient med livstruende sykdom har omsorg for barn under 14 år og ikke makter å reise hjem, forutsatt at behandlingen varer i minst to uker og at det foreligger uttalelse fra behandlende lege. Hvis legen bekrefter at behandlingen vil vare i minst to uker, kan reise dekkes selv om pasienten på reisetidspunktet ennå ikke har vært inneliggende i minst to uker. Dekningen er begrenset til en reise per uke etter bestemmelsens andre ledd.

Formålet med bestemmelsen er at pasienten skal opprettholde kontakten med barnet/barna. Den utvidede retten til reise gjelder bare for barn under 14 år. Etter at barnet har fylt 14 år, har de ikke lenger krav på dekning av reiseutgifter etter bestemmelsen.

Det er ikke tilstrekkelig at pasienten har en potensielt livstruende sykdom. Pasienten må befinne seg på et stadium i sykdomsforløpet som er livstruende. Det kreves likevel ikke at sykdommen er gått inn i en såkalt terminal fase. Dette følger av en tolkningsuttalelse fra Helsedirektoratet, som kan leses her. Behandlende lege vurderer om dette vilkåret er oppfylt og denne vurderingen kan ikke overprøves av pasientreisekontoret.

Bestemmelsen omfatter også tilfeller hvor en gravid kvinne må oppholde seg på sykehuset av hensyn til fosterets liv. Dette forutsetter at de øvrige vilkårene i bestemmelsen er oppfylt.

Nære pårørendes nødvendige reiseutgifter dekkes ved reise til kompetansesenter for personer med sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger.

Oversikt over kompetansesentrene for sjeldne diagnoser finnes her.

Ved reise til behandling på kompetansesentre er behandlingen nasjonalisert, slik at det ikke kan gis et tilbud nærmere. Egenandel dekkes da med vanlig sats selv om pasienten reiser ut av region for behandling.

Nære pårørendes nødvendige utgifter ved reise til kurs eller opplæring i regi av helseinstitusjonen dekkes, forutsatt at kurset eller opplæringen har et medisinsk eller behandlingsmessig innhold, kursdeltakelsen er nødvendig for fremtidig oppfølgning av pasienten og det foreligger en innkalling eller henvisning av de pårørende. Dersom det foreligger en bekreftelse på at deltakelsen for den aktuelle pårørende er nødvendig for fremtidig oppfølging av pasienten, er dette tilstrekkelig for å dekke reise, selv om det ikke foreligger en innkalling eller henvisning av den pårørende til kurset. 

For pasienter og pårørende som bor langt fra hverandre uten jevnlig kontakt, kan det være behov for å undersøke om kursdeltakelsen er nødvendig for fremtidig oppfølging av pasienten hvis dette ikke kommer frem av dokumentasjonen. Ta kontakt med behandler for informasjon. Dette følger av Helsedirektoratets tolkningsuttalelse. Les tolkningsuttalelsen her

Pårørende som reiser i regi av LMS (lærings- og mestringssentre) har alltid rett på å få dekket reiseutgiftene, uten at det er nødvendig å undersøke kursets innhold nærmere.

Les mer om kurs og opplæring her.  

Helsepersonell har en plikt til å ivareta barns behov for informasjon og nødvendig oppfølging, når barnets foreldre eller søsken er pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade etter helsepersonellloven § 10 a. Den samme plikten har de når barnets foreldre eller søsken dør, se helsepersonelloven § 10 b. Reiseutgifter som barnet og eventuell ledsager har i forbindelse med dette, dekkes etter pasientreiseforskriften § 19 annet ledd.

Reiseutgifter dekkes ikke når formålet med besøket er samvær med forelderen eller søskenet. Det må dokumenteres av helsepersonellet at reisen gjelder informasjon eller nødvendig oppfølging av barnet som pårørende etter helsepersonelloven §§ 10 a eller 10 b.

Husk at barn under 14 år likevel har rett til å få dekket reiseutgifter for samvær med forelder som har livstruende sykdom og ikke makter å reise hjem, og behandlingen vil vare i minst to uker, etter § 19 bokstav a.

Plikten for helsepersonell gjelder overfor barn opptil 18 år, og formålet med denne er å ivareta barnets behov i en vanskelig situasjon. Hvem som regnes som foreldre til barnet skal derfor tolkes vidt til også å gjelde personer som oppfyller foreldrerollen, men som ikke rettslig sett er forelder. Det er tilstrekkelig om det er dokumentert at reisen gjelder informasjon eller nødvendig oppfølgning av barnet som pårørende etter helsepersonelloven §§ 10 a eller 10 b. Behandler har da vurdert om pasienten har en foreldrerolle for barnet, og det er ikke behov for nærmere undersøkelser. Det samme gjelder for hvem som regnes som søsken.

Det er ikke alt helsepersonell, som kommer i kontakt med pasienten, som skal ivareta interessene til barnet. Plikten gjelder for det helsepersonellet som yter helsehjelp til pasienten i forbindelse med pasientens psykiske sykdom, rusmiddelavhengig eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Helsepersonell som for eksempel behandler en brukket fot eller undersøker tannhelsen til pasienten, har ikke plikter etter helsepersonelloven §§ 10 a eller 10 b. Plikten gjelder først og fremst for helsepersonell med ansvar for behandlingen av pasienten, og dokumentasjon bør derfor komme fra ansvarlig behandler.

Barn under 16 år skal ikke betale egenandel, jf. pasientreiseforskriften § 24 bokstav b.